20 sep 2018

Mastere i relevant jobb

De fleste mastere har fått jobber der mastergrad er relevant. Det er imidlertid store forskjeller mellom fagområder.

Det viser et nytt arbeidsnotat som belyser hva slags jobber mastere har to–tre år etter eksamen, ved å kartlegge yrke, næring, overutdanning og lønn.

Undersøkelsen dekker fagfeltene humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag og juss, økonomisk-administrative fag og naturvitenskapelige og tekniske fag.

Blant faggruppene som er undersøkt, har psykologer og mastere i rettsvitenskap høyest andel med jobb som krever deres kompetansenivå. Mastere i teknologi hadde høyest gjennomsnittslønn. Humanistiske og estetiske fag skilte seg ut med svakere arbeidsmarkedsutbytte enn de øvrige.

Relevans

De fleste jobbet i yrker som normalt krever mastergradsutdanning og mente selv at arbeidsoppgavene krevde mastergradsutdanning. To av tre var i jobber som krevde (minst) mastergrad. 18 prosent mente at jobben krevde høyere utdanning, men på et lavere nivå. 13 prosent så det som en fordel å ha høyere utdanning, uten at jobben krevde det.

Bare tre prosent mente at høyere utdanning var helt uten betydning for jobben.

Høyest lønn for sivilingeniører

Den klare lønnsvinneren var master i teknologi (sivilingeniør). De fleste av sivilingeniørene jobbet i næringslivet hvor gjennomsnittslønna er betydelig høyere enn i offentlig sektor. Sivilingeniører er lønnsvinnere også etter at det kontrolleres for næring.

Gjennomsnittslønna til psykologene (cand. psychol.), som var den gruppen der nesten alle var i en jobb som krevde deres utdanningsnivå, var også høy.

Mastere i humanistiske og estetiske fag hadde klart lavest lønn. Det lave lønnsnivået til humanistene skyldes i noen grad at en høy andel humanister jobbet i næringsgruppene med lavest lønnsnivå, nemlig universiteter, høgskoler og forskning og utvikling samt kulturell og annen tjenesteyting.

Men selv når det kontrolleres for dette, har heltidsarbeidende humanister betydelig lavere lønn enn de andre utdanningsgruppene.

Lav lønn blant forskere

Det har de senere årene vært et økende fokus på rekruttering av forskere. En av årsakene hevdes å være at denne gruppen synes ha sakket akterut lønnsmessig. Resultatene i dette notatet bekrefter at universiteter, høgskoler og forskning og utvikling skiller seg ut med relativt lav gjennomsnittslønn blant mastere to–tre år etter eksamen, betydelig under de fleste andre næringer.

Arbeidsnotatet gir utfyllende informasjon til NIFUs rapport om Spesialkandidatundersøkelsen 2017 (NIFU-rapport 2018:2). Dataene er hentet fra en undersøkelse av personer som fullførte mastergrad eller tilsvarende i 2014.

NIFU Arbeidsnotat 2018:8

For mer informasjon, kontakt
Terje Næss, fagkonsulent

(+47) 960 94 049