23 aug 2017

MOOC – fra globalt til lokalt

Massive Open Online Courses (MOOC), som et globalt og nasjonalt fenomen innen utdanning, er i stadig utvikling. I en ny artikkel presenterer NIFU-forskere utviklingen slik den er i dag, med fokus på to gjeldende og kontrasterende forståelser av MOOC.

Fem år etter 2012, det såkalte «year of the MOOC» ifølge New York Times, har Massive Open Online Courses kommet for å bli, selv om forståelsen og utviklingen av slike nettbaserte kurs har gått i mange retninger. NIFU-forskere Cathrine E. Tømte, Arne Martin Fevolden og Siri Aanstad har studert hvordan ulike land forholder seg til MOOC, og ikke minst hvordan MOOC har blitt tatt imot av norske utdanningsmyndigheter og læresteder.

MOOC-ene har utspring i USA der kursene ble til gjennom samarbeid mellom teknologiselskaper som edX, Coursera og Udacity, og eliteuniversiteter som Harvard og MiT. Idéen var å tilby åpne kurs med anerkjente akademikere som forelesere til alle, uavhengig av tid og sted. I dag tilbys slike kurs over store deler av verden via en rekke læresteder som tar i bruk MOOC. Kursene kan imidlertid variere både i pedagogiske design, fagområder og akkrediteringssystemer.

Artikkelen undersøker MOOC slik utviklingen er i dag, med et særskilt blikk på hvordan nasjonale myndigheter her til lands har nærmet seg fenomenet. Blant funnene er det to kontrasterende perspektiver på fremvekst og utvikling av MOOC: «the global interruption view» og «the national mediation view». Artikkelen bidrar med et rammeverk for å plassere disse ulike tilnærmingene og forståelsene av MOOC som konsept. Med utgangspunkt i dette rammeverket settes MOOC i en norsk kontekst. På denne måten blir Norge ett eksempel som belyser hvordan MOOC-fenomenet brer om seg og blir farget av nasjonale utdanningssystemer. I de aller fleste tilfeller ser det ut til at MOOC utvikles mer som nasjonale initiativ enn globale.

NIFU var tidlig ute med å studere MOOC og har bidratt i kunnskapsutviklingen på flere måter. Kapittelet «To MOOC or not to MOOC?: A case study of Norway» av Tømte, Fevolden og Dorothy S. Olsen ble publisert i 2014 da MOOC-fenomenet fortsatt var i sin spede start her til lands. Fevolden og Tømte har senere studert MOOC i kapittelet «How information and communication technology is shaping higher education» publisert i 2015. I nyere tid er to MOOC-initiativ blitt undersøkt i NIFU-rapportene Evaluering av Matematikk MOOC (2016) og Evaluering av Matematikk 1 MOOC (publiseres september 2017). I tillegg har NIFU-forskerne deltatt i nasjonale og internasjonale faglige sammenhenger der MOOC har vært på agendaen.

Den nye artikkelen kan leses her: «Massive, open, online, and national? A study of how national governments and institutions shape the development of MOOCs».

For mer informasjon, kontakt:
Cathrine E. Tømte, forsker 1, høyere utdanning
cathrine.tomte@nifu.no
(+47) 960 94 014 / (+47) 91 89 71 94