27 sep 2019

Mye FoU innenfor energi, miljø og klima

Norske forskningsmiljøer rapporterer å ha brukt om lag 30 milliarder kroner på forsknings- og utviklingsarbeid på 10 tematiske forskningsområder i Norge i 2017. I tillegg utgjør bioteknologi 5,2 milliarder kroner eller nesten 8 prosent av de totale ressursene.Til sammenligning var den totale norske FoU-innsatsen ca. 67 milliarder kroner.

Dette viser en ny rapport fra NIFU. På vegne av Norges forskningsråd har NIFU gjennomført en samlet kartlegging av ressursinnsatsen til 10 tematiske forskningsområder, samt teknologiområdet bioteknologi, som alle er forankret i regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Temaområdenes definisjoner er utformet slik at det i utgangspunktet skal være begrenset med overlapp. I praksis vil det kunne være grader av overlapp mellom enkelte av områdene.

Rapporten viser også at:

Offentlige kilder og næringslivet finansierer samlet sett like stor del av de tematiske områdene, begge med en andel på 42 prosent. Det resterende finansieres av utenlandske kilder (8 prosent), SkatteFUNN (3 prosent) og andre innenlandske kilder (1 prosent). Forholdet mellom offentlig finansiering og næringslivsfinansiering varierer en god del mellom temaområdene. Innenfor maritim FoU, energi og havbruk utgjør næringslivsfinansiering en større andel enn offentlig finansiering. I andre enden med høy grad av offentlig finansiering finner vi utdanning og velferd. Energi er for øvrig området med størst andel utenlandsk finansiering (15 prosent). SkatteFUNN utgjør samlet sett bare 3 prosent, men andelen ligger en del høyere på områder som fiskeri og havbruk der den var henholdsvis 6 og 5 prosent.

Svak grønn dreining for energiforskningen

  • Det største kartlagte temaområdet er energiforskning med et totalomfang på nesten 10 milliarder kroner i driftsutgifter til FoU. Energiforskning utgjør dermed om lag 15 prosent av den totale norske FoU-aktiviteten. Innenfor energiforskning var forskningsområdet petroleum det største og utgjorde litt mer enn halvparten av energiforskningen. FoU innenfor fornybar energi (vann, vind, sol, bio) utgjorde ca. 20 prosent, mens energieffektivisering og -omlegging utgjorde ca. 25 prosent. De senere års utvikling viser imidlertid en tendens til en svak grønn dreining ved at forskning på petroleum har et noe redusert omfang, samtidig som fornybar energi og energieffektivisering og -omlegging vokser.

Betydelig vekst for klimaforskning

  • Norsk klimaforskning utgjorde 3,1 milliarder kroner i 2017, tilsvarende 4,6 prosent av totale driftsutgifter til FoU. Klimaforskningen er dermed det tredje største tematiske området etter energi og miljø. Siden forrige kartlegging i 2015 har norsk klimaforskning økt med om lag 330 millioner kroner, tilsvarende en realvekst på 15 prosent.

Miljøforskning utgjør 4 milliarder kroner – 6 prosent av total FoU

  • Miljøforskning var det nest største temaområdet med et ressursomfang på 4 milliarder kroner i driftsutgifter til FoU. Dette tilsvarer 6 prosent av total norsk FoU. Næringslivet stod for nesten halvparten (47 prosent) av dette, mens institutt- og UH-sektoren var jevnstore og stod for om lag en fjerdedel hver. Fra 2015 til 2017 vokste ressursene med 770 millioner kroner. Justert for lønns- og prisvekst, utgjør dette en realvekst på 20 prosent. Veksten kan hovedsakelig tilskrives UH-sektoren og næringslivet.

Landbruksforskning ble betydelig redusert fra 2015

  • Norske forskningsmiljøer brukte 1,7 milliarder kroner på FoU innenfor temaområdet landbruk i 2017. Dette utgjorde om lag 2,6 prosent av totalomfanget av driftsutgifter til FoU i Norge. Landbruksforskningen ble betydelig redusert fra 2015 da ressursene utgjorde 2,4 milliarder kroner. En del av reduksjon kan tilskrives lavere rapportert FoU-aktivitet ved mange av de store miljøene, både i institutt- og universitet- og høgskolesektoren. Næringslivet var likevel størst innenfor landbruk og stod for nesten halvparten (47 prosent) av aktiviteten.

Mye FoU innenfor fiskeri, havbruk og marin

  • FoU innenfor de «blå» temaområdene fiskeri, havbruk og marin utgjorde til sammen vel 5,6 milliarder kroner i driftsutgifter til FoU i 2017, eller om lag 8,5 prosent av all FoU. Disse områdene er tidligere år kartlagt under ett, og sammenlignet med den siste undersøkelsen fra 2015 har FoU-ressursene økt med 1 milliard kroner i toårsperioden. Dette gir en realvekst på 16 prosent. I tillegg utgjorde maritim FoU 2,2 milliarder kroner som tilsvarer 3,3 prosent av den totale FoU-innsatsen i Norge. Tre fjerdedeler av den maritime FoU-innsatsen ble utført av næringslivet.

Velferdsforskning utgjør 1,4 milliarder kroner i 2017, men har hatt realnedgang siden 2013

  • Velferdsforskningen i Norge utgjorde 1,4 milliarder kroner i 2017. Dette tilsvarer en vekst på ca. 13 prosent fra 2015, men var samtidig på samme nivå som i 2013. Det innebærer at det har vært en realnedgang siden 2013 på ca. 7 prosent.

Utdanningsforskning utgjør 1,8 milliarder kroner

  • Det ble i 2017 utført utdanningsforskning for om lag 1,8 milliarder kroner. Dette innebærer en vekst på ca. 450 millioner kroner fra 2015. Offentlige kilder finansierte hovedtyngden av utdanningsforskningen.

Bioteknologisk FoU utgjør mer enn 5 milliarder, eller nesten 8 prosent av total norsk FoU

  • Samlede driftsutgiftene til bioteknologisk FoU i Norge i 2017 var på 5,2 milliarder kroner. Dette utgjorde 7,8 prosent av de totale driftsutgiftene til FoU. Totalt sett har det vært realvekst i driftsutgiftene til bioteknologisk FoU siden 2003. Næringslivet finansierte alene i overkant av en tredjedel. Ellers utgjorde ulike offentlige finansieringskilder til sammen 45 prosent. Medisinsk bioteknologi var det klart største forskningsområdet og utgjorde nær halvparten av totalomfanget.

Den nye rapporten er tilgjengelig her: NIFU-rapport 2019:11

For mer informasjon, kontakt:
Kristoffer Rørstad, seniorrådgiver, Studier av statistikk og indikatorer
kristoffer.rorstad@nifu.no
(+47) 92 81 97 22