26 nov 2020

Nettverk er krevende, men kan bli varig verktøy for samarbeid

Intensjonen med lærende nettverk i realfagskommuner er at ansatte i barnehager og skoler skal etablere arbeidsformer som gjør at de kan videreutvikle praksis. De fremstår imidlertid som krevende.

NIFU evaluerer den nasjonale strategien Tett på realfag på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Strategien skal bidra til økt kompetanse i realfag for barnehage og grunnopplæring i perioden 2015-2019, og den har som mål å mobilisere, bevisstgjøre og forplikte eiere, ledere og ansatte i barnehager og skoler.

Et hovedtiltak i strategien har vært etablering av realfagskommuner, og i alt fire puljer av realfagskommuner har utviklet lokale realfagsstrategier og fått tilskudd til å etablere og koordinere lokale lærende nettverk.

Dette er den tredje delrapporten fra evalueringen og omhandler implementeringen av strategien, med vekt på nettverksarbeid i realfagskommuner. Et annet tema i rapporten er elever med stort læringspotensial.

Lærende nettverk

Intensjonen med lærende nettverk er at ansatte i barnehager og skoler skal etablere arbeidsformer som gjør at de kan videreutvikle praksis og skape endring der hvor praksis er for svak. Denne utviklingsstrategien skal åpne for kollektive refleksjoner, forståelse og løsninger.

– Nettverk fremstår som en krevende arbeidsform, ikke minst fordi den forutsetter god rolleforståelse i mange ledd, sier forsker ved NIFU Berit Lødding. Hun forteller at eier, utviklingspartner, enhetsledere, nettverkskoordinatorer og nettverksdeltakere er gjensidig avhengige av at andre forstår sine oppgaver og ansvar.

Det ser ut til at nettverkene i varierende grad fungerer, spesielt at mellomarbeid ikke alltid har vært gjennomført. Det betyr også at utveksling mellom nettverket og enhetene ikke alltid er realisert.

Likevel finnes eksempler på at nettverk etablert under realfagskommunesatsingen oppfattes som en nyvinning og et verktøy som muliggjør refleksjon, utveksling, kunnskap om andre enheter og en opplevelse av fellesskap mellom enhetene i kompetanseutviklingsprosessen.

Andre hovedfunn

En gjennomgående realfagsplan kan knytte virksomheter sammen, også på tvers av barnehage og skole

Utforskende arbeidsmåter er fremtredende i forståelsen av hvordan læringsarbeidet i realfag kan foregå

Talentsentrene får gode skussmål fra elever med stort læringspotensial, men er ikke tilgjengelig for alle som kunne dratt nytte av dem

Anbefalinger

Anbefalingene peker på vanskelighetene med å overføre innsikter som utvikles i nettverkene, til kolleger i enhetene slik at flere inkluderes i kompetanseutviklingen. Tydeligere forventninger til skole- og avdelingsledere, eventuelt også bedre verktøy for å overvåke prosesskvalitet poengteres i denne sammenhengen.

Videre synes det som etterspørselen etter talentsentrenes tilbud er større enn kapasiteten. Hvorvidt en skal øke tilbudet, bør vurderes i lys av konsekvensene det kan ha for prinsippet om enhetsskolen dersom en i større grad differensierer opplæringstilbud til elever med ulike ressurser.

Sluttrapporten som skal foreligge mot slutten av 2021, vil formidle resultater fra flere spørreundersøkelser, blant annet til lærere om undervisningspraksis og til elever om motivasjon for realfag, en effektevaluering av realfagsstrategien og en tverrgående analyse av casematerialet.

NIFU-rapport 2020:20

For mer informasjon, kontakt:
Berit Lødding, prosjektleder
berit.lodding@nifu.no
Tlf. 466 85 801