3 nov 2022
Norm for lærertetthet – sikrer ressurser, men er lite målrettet
Prosjektet startet opp i 2019 og avsluttes i 2022. Norm for lærertetthet er et tiltak som skal sikre flere kvalifiserte lærere i undervisningen ved skoler som har hatt mange elever per lærer.
Normen ble innført i 2018, og i 2019 ble normen strammet inn slik at det kan være maksimalt 15 elever per lærer på 1.-4. trinn og 20 elever per lærer for elever på 5.-7. trinn og 8.–10. trinn.
NIFUs rapport baserer seg på et omfattende datamateriale som belyser normens etterlevelse og konsekvenser fra ulike perspektiver i Skole-Norge.
– Samlet sett gir analysene et bilde av at normen til en høy grad etterleves: hele 88 prosent av skolene oppfylte normen i skoleåret 2021/22, forteller forsker ved NIFU Cathrine Pedersen.
Andelen lærere som oppfyller kompetansekravet har ikke sunket etter innføringen av normen. Det er heller ikke blitt færre ansatte i andre yrkesgrupper i skolen, som spesialpedagoger, miljøarbeidere og assistenter. «Laget rundt eleven» av ulike yrkesgrupper med komplementær kompetanse syns å ha blitt styrket i samme periode.
Andre av rapportens funn:
- Skoleeiere og skoleledere synes det er positivt med en norm som bidrar til å sikre midler til skolesektoren i kommunene. Samtidig erfarer de at normen begrenser handlingsrommet til å fordele ressurser ut fra ulike utfordringer og behov.
- Skoleledere oppgir at de benytter ekstra lærerressurser primært i eksisterende klasser fremfor å opprette flere klasser med færre elever.
- Lavere gruppestørrelse i enkelte fag og færre elever per kontaktlærer er også en relativt vanlig måte å bruke ekstra lærerressurser på. Dette kan legge til rette for at lærere får mer tid til å tilpasse opplæringen og følge opp enkeltelever.
- Hvorvidt skolene oppfyller norm for lærertetthet kan ikke forklare forskjeller i læreres selvrapporterte trivsel, tidspress, utmattelse eller tanker om å slutte i jobben som lærer. Det er heller ingen endringer i læreres legemeldte sykefravær og faktiske mobilitet etter innføring av normen som kan forklares med endringer i lærertetthet.
- NIFUs studie, som andre studier, finner ingen sammenheng mellom elevers trivsel og læring og innføringen av normen.
- Elevers ønske om høyere lærertetthet eller lavere gruppestørrelse er avhengig av relasjoner til både lærere og medelever.
– Det er naturlig å stille spørsmål ved hvorvidt ressursene som tilføres Skole-Norge for å oppfylle lærernormen egentlig er den mest hensiktsmessige bruken av midler, sier Pedersen.
– Resultatene i rapporten og annen forskning på lærertetthet, peker i samme retning: Hvis en norm for lærertetthet skal ha positive effekter, bør normen utformes så den treffer skoler med størst behov, eller der den forventede effekten er størst. Det kan også være hensiktsmessig at normen inkluderer mer konkrete føringer for hvordan undervisningen organiseres slik at lærerressursene utnyttes best mulig.
For mer informasjon, kontakt:
Cathrine Pedersen, forsker 2, Grunnopplæring
cathrine.pedersen@nifu.no
(+47) 952 80 687
