30 aug 2021

Norske skoler har stadig bedre lærertetthet

Lærernormen blir stort sett oppfylt, og det har blitt færre elever per lærer i ordinær undervisning. Dette gjelder spesielt på småskoletrinnet. Samtidig er det 17 prosent av skolene som ikke oppfyller normen. Dette dreier seg særlig om store skoler med mer enn 300 elever. De fleste av disse skolene ligger også i områder med høy befolkningstetthet. Dette viser et nytt NIFU-notat.

Lurer du på hva norm for lærertetthet er og vil ha en kjapp innføring i funn fra NIFUs arbeidsnotat, se denne filmen.

En konsekvens av at skolene oppfyller lærernormen kan være at de ser seg nødt til å ansette flere lærere som ikke oppfyller kompetansekravene. NIFUs analyser viser imidlertid at andelen lærere uten godkjent utdanning ikke har økt. Det ser heller ikke ut til at kommuner som grenser til storbykommuner har mistet kvalifiserte lærere som følge av at bykommunene skal innfri normen.

Det fremkommer i et arbeidsnotat fra NIFU, og baserer seg på forskningsprosjektet «Evaluering av norm for lærertetthet» som NIFU gjennomfører på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Norm for lærertetthet ble innført høsten 2018 i offentlige grunnskoler. Ved innføringen ble det stilt krav om maksimalt 16 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.-4. trinn og 21 elever per lærer i ordinær undervisning på 5.-10. trinn.

Høsten 2019 ble normen ytterligere skjerpet, og kravet ble endret til maksimalt 15 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.–4. trinn og 20 elever per lærer i ordinær undervisning på 5.-10. trinn.

Dette er viktig å merke seg at normen omfatter lærerressurser på flere trinn samlet. Den legger ikke føringer for en enkelt klasse eller gruppe. En fjerdeklasse kan for eksempel ha 18 elever og én lærer selv om skolen oppfyller normen på 1.-4. trinn.

I arbeidsnotatet presenterer NIFUs forskere funn fra analyser av grunnskolens informasjonssystem (GSI) før og etter innføringen av lærernormen, samt funn fra analyser av intervjuer med lærere, skoleledere og skoleeiere. Intervjuene ble gjennomført på 8 skoler i fire case-kommuner.

I intervjuene fremhever skoleeiere det positive i at midler er øremerket flere lærere i klasserommet fremfor andre driftsutgifter. Samtidig opplever både de og skoleledere at normen gjør det vanskeligere å prioritere andre yrkesgrupper som også bør med i «laget rundt eleven». Dette er fagpersoner med en kompetanse som kan utfylle og støtte læreren. De mener derfor at normen er for lite fleksibel, og at dette kan gå utover elever med særskilte behov eller elever som er i en sårbar livssituasjon.

Generelt mener lærerne NIFU intervjuet at tilstrekkelig lærertetthet er av betydning for deres kapasitet til å se, hjelpe, tilrettelegge for og bygge en god relasjon med den enkelte elev. Intervjuene gir ikke et entydig bilde av hvorvidt og hvordan skolens etterlevelse av normen gir tydelige endringer i skolehverdagen. Dette fordi det er så mange andre forhold som spiller inn, ikke minst sammensetninger av elever i en bestemt klasse eller antall elever per kontaktlærer.

Intervjuene ble gjennomført i en periode med gult smittevernsnivå på skolene, og gir et inntrykk av at lærernormen ga et godt utgangspunkt for organisering i kohorter. Flere lærere forteller om positive erfaringer med å undervise i mindre kohorter. Dette handler om trivsel, arbeidsro og muligheten til individuell oppfølging.

Arbeidsnotatet legger vekt på å kartlegge data deskriptivt, og vil bli brukt som et grunnlag for mer dyptgående og drøftende analyser i senere rapporteringer. Sluttrapporten leveres våren 2022.

NIFU Arbeidsnotat 2021:6

For mer informasjon, kontakt,
Cathrine Pedersen, forsker 2,
Studier av grunnopplæring
cathrine.pedersen@nifu.no
+ 47 952 80 687