28 jun 2018

Nytt om vurdering i norskfaget

Et forsøk viser at det ikke er forskjeller i standpunktkarakterer mellom elever som har deltatt i forsøk med færre halvårskarakterer i norsk, og elever som ikke har deltatt i forsøket.

I forskrift til opplæringsloven står det at elever i ungdomsskolen og videregående skole skal få halvårsvurdering med karakter. I læreplanen for norskfaget er det fastsatt at standpunktvurderingen i norsk består av tre karakterer: én karakter i skriftlig hovedmål, én karakter i muntlig norsk og én karakter i sidemål. Derfor skal også halvårsvurderingene i norsk gis i form av tre karakterer

Karakterene som elevene får i halvårsvurdering, blir ikke stående på elevenes vitnemål, men skal gi dem informasjon om hvordan det går med dem i faget underveis i opplæringen. Hvis elever kommer opp til eksamen i alle tre delene av faget, vil de komme ut med seks norskkarakterer, hvilket gjør norsk til et spesielt fag.

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har NIFU undersøkt sammenhengen mellom vurdering, undervisning og elevers læring. NIFU har evaluert et forsøk hvor lærerne skal sette bare én eller to istedenfor tre halvårskarakterer i norsk på 8. og 9. trinn i ungdomsskolen og i Vg1 og Vg2 på studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole. Skolene kunne velge om lærerne skulle slå sammen norsk hovedmål og norsk sidemål i én skriftlig halvårskarakter og i tillegg sette en halvårskarakter i muntlig norsk, eller slå sammen alle disse tre delene av faget i én samlekarakter. Elevene som deltok i forsøket, skulle ha undervisning i alle deler av læreplanen som normalt mens forsøket varte.

Evalueringsperioden, som har strukket seg fra 2014 til 2018, omfatter to delrapporter samt en sluttrapport. Sluttrapporten sammenfatter de to delrapportene og gir en avsluttende drøfting av evalueringens hovedfunn. For å undersøke om forsøket har hatt betydning for elevenes læring i norskfaget, har forskerne analysert standpunktkarakterer fra 197 000 elever.

  • Analysen viser ingen forskjeller i standpunktkarakter for elever som har deltatt i forsøket sammenlignet med elever som ikke har deltatt i forsøket
  • Forskerne finner heller ingen forskjeller i elevenes standpunktkarakterer etter hvorvidt skolen har gjennomført forsøket med én eller to karakterer ved halvårsvurdering i norsk
  • Det er heller ikke forskjell i elevenes standpunktkarakter kontrollert for grunnskolepoeng (høyt presterende kontra lavere presterende elever), kjønn eller skolestørrelse

Evalueringen viser at når antallet karakterer ved halvårsvurdering går ned fra tre til bare to eller én, gir dette lærerne mulighet til å redusere det antallet karaktergivende prøver som elevene normalt vil få gjennom semesteret. Lærerne forteller at forsøket dermed har gitt dem mer tid til å drive skriveopplæring, samtidig som læreren kan gi elevene mange flere tilbakemeldinger uten karakter.

Forskerne vet ikke hvor mange lærere som har lagt om undervisningen som følge av forsøket. De kan likevel slå fast at endringer i norskundervisningen som eventuelt har skjedd ved skolene under forsøket, ikke har påvirket elevenes læring på negativ måte. Dette betyr at rutinene for halvårsvurdering i norsk kan endres uten at det svekker elevenes læring i faget, når vi ser alle elevene under ett.

NIFU-rapport 2018:9

For mer informasjon, kontakt:
Idunn Seland, forsker II, Grunnopplæring
idunn.seland@nifu.no
(+47) 975 45 652