21 des 2022

Økende press på Publiseringsutvalgets vurderinger

NIFU har undersøkt endringer i markedet for internasjonale vitenskapelige tidsskrifter og konsekvensene av disse for publiseringsindikatoren.

Det nasjonale publiseringsutvalget har som mandat å bidra til at faglige hensyn knyttet til vitenskapelig publisering blir godt ivaretatt i forskningspolitikken. Utvalget har blant annet ansvaret for publiseringsindikatoren.

På oppdrag fra publiseringsutvalget belyser et nytt NIFU-notat konsekvenser av endringer i det internasjonale markedet for vitenskapelige tidsskrifter med utgangspunkt i tre spørsmål:

  1. Hvordan agerer de store kommersielle forlagene, og hva skjer i forholdet mellom offentlig og privat eierskap til vitenskapelige tidsskrifter?
  2. Hvilke konsekvenser får overgangen til forfatterbetaling for forskningskvalitet og forskningsøkonomi?
  3. Er det mulig å opprettholde en nivåinndeling av publiseringskanaler når noen få sentrale og tverrfaglige mega-tidsskrifter og publiseringsplattformer overtar større deler av publiseringen?

Rapportens funn:

Markedet domineres av relativt få kommersielle forlag som utgir tidsskrifter med høye andeler av verdens vitenskapelige artikler. Konsentrasjonstendensen er forsterket ved overgangen til åpen publisering.

Forfatterbetaling vinner fram som forretningsmodell samtidig som abonnement foreløpig opprettholdes. Forfatterbetaling skaper et incentiv til å utgi store volumer av artikler med minst mulig redaksjonell innsats. Dette gir en vekst i tidsskrifter som ligger i gråsonen rundt minstekravene til å bli godkjent på nivå 1. Samtidig blir kostnadene ved å publisere i de mest anerkjente og kvalitetsorienterte tidsskriftene på nivå 2 særlig høye.

– Det er dermed økende press på vurderingene som Publiseringsutvalget og de underliggende organene er ansvarlig for. Spørsmålet blir om organiseringen og prosedyrene er godt nok rustet for utfordringene, forteller forsker ved NIFU Gunnar Sivertsen.

Vurderinger av tidsskrifter er dessuten utfordret av initiativer og avtaler innenfor forskningsevaluering som sier at man skal legge mindre vekt på hvor forskere publiserer og mer vekt på hva de publiserer og på andre aktiviteter enn publisering.

– Disse initiativene vil kunne inspirere til en videreutvikling av indikatoren, men de gir også et behov for politisk avklaring av at kvalitetsvurdering av tidsskrifter ikke er i strid vurdering av forskning. Behovet for vurdering av tidsskrifter er økende med den utviklingen vi nå ser på det internasjonale markedet. Organiseringen av publiseringsindikatoren med fagorganer har vist seg å kunne svare på dette behovet, sier Sivertsen.

«Endringer i publiseringslandskapet og konsekvenser for publiseringsindikatoren» (NIFU Arbeidsnotat 2022:11)

Se også

For mer informasjon, kontakt:
Gunnar Sivertsen, forsker I, Forskning og forskningspolitikk
gunnar.sivertsen@nifu.no
(+47) 96 09 40 39