I 2012 ble det avlagt 1461 doktorgrader ved norske universiteter og høgskoler – 10 prosent flere enn i 2011. Andelen utlendinger blant doktorandene er økt til 35 prosent, og i 2012 var det like mange kvinner som menn som avla doktorgraden.

Norge har flest unge, hurtigvoksende selskaper blant alle de nordiske landene. Vi har også høyest andel oppstartsbedrifter. Samtidig viser tall at Norge totalt sett har de dårligste vilkårene for entreprenørskap i Norden. Dette er resultater fra undersøkelsen Nordic Growth Entrepreneurship Review som har sett på vekst i sysselsetting blant nordiske bedrifter i treårsperioden 2007-2009.

Nesten halvparten av skolene har elever som står i fare for å falle ut. Andelen har steget til 48 prosent fra 43 prosent i 2010. Dette gjelder for alle de videregående skolene og 80 prosent av ungdomsskolene. Mer overraskende er det at hver fjerde barneskole også har slike elever. Det viser den siste undersøkelsen NIFU har gjennomført i norske skoler. Undersøkelsen er ledd i "Spørsmål til skole-Norge" som NIFU gjennomfører for Utdanningsdirektoratet to ganger i året.

NIFU-forskerne Fredrik Niclas Piro, Dag W. Aksnes og Kristoffer Rørstad har fått publisert en artikkel i Journal of the American Society for Information Science and Technology hvor forskningsproduktivitet sammenliknes på tvers av fagområder. Innenfor hvert fagområde er det også studert variasjoner med hensyn til vitenskapelig stilling, alder og kjønn.

Etableringen av sentre for fremragende utdanning synes å være solid faglig forankret og med støtte i universitets- og høgskolesektoren. Modellen som ble valgt for utlysning og vurdering av søknadsmiljøer i forbindelse med det første senteret, synes å danne et godt grunnlag når det nå skal etableres nye sentre.

NIFU har invitert både næringsliv, akademia og forskere til en egenfinansiert workshop for å diskutere innovasjon og kunnskapsutvikling i næringslivet.

Mens det på begynnelsen av 1970-tallet årlig ble tatt inn bare 2-3000 lærlinger i norske bedrifter, er dette i dag økt til 18-19 000. I internasjonal sammenheng er denne veksten trolig ganske enestående. Spørsmålet er hva som skal til for å få ordningen til å fortsette å vokse, noe som er en av betingelsene for at dagens modell for videregående, yrkesrettet opplæring skal være effektiv.

Sammenlignet med nordiske og «euro-amerikanske» konkurrenter er asiatiske bedrifter mer utadvendte. Dette og andre kjennetegn ved bedriftenes innovasjonsprosesser kan forklare hvorfor og hvordan asiatiske bedrifter i økende grad fremstår som vinnere i de globale konkurransemarkedene.

Notatet «Innovasjonsforskningen i VRI – status og veien videre» som NIFU har utarbeidet på oppdrag for Norges forskningsråd, inneholder en analyse av den tematiske innretningen av innovasjonsforskningen i VRI-programmet så langt.

NIFUs evaluering av nærings-ph.d.-ordningen viser at den fungerer godt. Deltakerne er fornøyd med ordningen, og intensjonene med den ser ut til å bli oppfylt. NIFU anbefaler imidlertid at Forskningsrådet fortsetter profileringsarbeidet, spesielt overfor universiteter og høgskoler der ordningen er relativt ukjent. Gjøres ordningen mer kjent blant lærestedene, vil dette kunne utløse flere søknader.