Oslo og Akershus skiller seg ut med særlig tett oppfølging. Store skoler følger i større grad opp resultatene enn små.

Næringslivet utfører nesten halvparten av all forskning og utvikling (FoU) i Norge. Det meste finansieres av bedriftene selv. Samtidig er det bred enighet om at staten bør bidra til å utløse mer FoU i næringslivet. Men hva er egentlig næringsrettet FoU? Hvordan har utviklingen vært på dette feltet? Og hvor næringsrettet er norske FoU-bevilgninger sammenliknet med andre land?

Selv om andelen som velger høyere utdanning har økt betraktelig med årene, sier mye sosiologisk forskning at sosial reproduksjon spiller en stadig viktigere rolle i det norske utdanningssystemet. Hvordan forklarer vi dette? Kan utdanningssystemet bli mer åpent og på samme tid ha mer selekterte studenter? Eller er analysene utført på gale premisser og metodene som er tatt i bruk feil?

Verken Danmark, Sverige eller Canada har en organisasjonsform med en tydelig og sentralisert kunnskapsfunksjon på det arbeids- og velferdspolitiske området.

I det første bindet i bokserien New Research – New Voices medvirker NIFU-forsker Dorothy Sutherland Olsen med kapittelet “How Educational Studies May Contribute to Our Understanding of Innovation”.

Denne NIFU-rapporten, som er skrevet på oppdrag for NHO, reiser to hovedspørsmål: Er det god nok tilpasning mellom yrkesfagene som tilbys i videregående opplæring på den ene siden, og yrker og kompetansebehov i arbeidslivet på den andre? I hvilken grad har elever som fullfører og består videregående opplæring med studiekompetanse tilstrekkelig grunnlag til å gjennomføre høyere utdanning – er elevene studieforberedt?

Etter fire års drift kan det konkluderes med at alle de sentrale elementene i ordningen er på plass, arbeidet er godt forankret i regionene og har stor legitimitet, og ordningen ser ut til å fungere i et godt samspill med øvrige regionale virkemiddelaktører.

InnoMed har bidratt til flere innovasjoner og har en aktiv prosjektportefølje med potensial for å levere flere innovasjoner også i fremtiden.

Foreløpig statistikk over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) for 2012 viser realnedgang for Norden. Norge har hatt den mest positive utviklingen fra 2011 til 2012, etterfulgt av Sverige og Danmark.

Forskningspolitikk 4/2013 foreligger nå. – Vi ønsker et taktskifte, men ikke et regimeskifte, uttaler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i intervju med Forskningspolitikk. En gjennomgang av budsjettet for 2014 viser at de offentlige utgiftene nå er nærmere målet om én prosent av BNP enn noen gang tidligere; styrking av Skattefunn-ordningen bidrar mye. Enøyd løsning, uttaler Universitets- og høgskolerådet i et innlegg om det forslaget som Næringslivets hovedorganisasjon nylig la fram, og som er tema i eget innlegg, om å endre finansieringen av forskning ved universiteter og høgskoler.