13 des 2012

Presterer bedre med lærerstyrt undervisning

Elever med mye lærerstyrt undervisning har bedre prestasjoner enn elever med mindre slik undervisning. Mye elevaktiv undervisning gir derimot svakere prestasjoner. Det viser en undersøkelse NIFU har utført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, som skal gi kunnskap om hva som foregår i klasserommet i fagene norsk og matematikk.

NIFU har sammenlignet to ulike undervisningsformer: lærerstyrt og elevaktiv undervisning. Den første typen kjennetegnes av tavleundervisning, eller at elevene jobber alene. Den andre typen kjennetegnes av gruppearbeid, prosjektarbeid, eller praktisk arbeid med fag. De to undervisningsformene er imidlertid ikke gjensidig utelukkende; elever kan oppgi å ha mye av begge eller lite av begge.

– Resultatene viser at elever som oppgir å ha mye lærerstyrt undervisning, har bedre prestasjoner enn elever som oppgir mindre slik undervisning. Resultatene viser samtidig at elever som oppgir å ha mye elevaktiv undervisning, har dårligere prestasjoner enn de som oppgir å ha lite slik undervisning, forteller Vibeke Opheim, forskningsleder ved NIFU.

Undervisningsform viktig for læringsmiljøet
Rapporten viser også at mye av den positive effekten av lærerstyrt undervisning går via læringsmiljøet i klassen. Klasser med mye lærerstyrt undervisning har bedre trivsel og mindre uro enn klasser med mindre lærerstyrt undervisning.

– Det er rimelig å anta at det er den lærerstyrte undervisningen som er årsaken til god trivsel og lite uro, men den motsatte årsaksrekkefølgen kan ikke utelukkes, sier Opheim.

Trivsel er positivt knyttet til elevenes prestasjoner i norsk og matematikk, uavhengig av andre kjennetegn ved undervisningen. Mer uro i timene er negativt relatert til elevenes karakterer, noe som synes å ha større betydning for prestasjoner i matematikk enn i norsk.

Kjønnsforskjeller
– Jenter oppgir bedre karakterer enn gutter, særlig i norsk, men de oppgir ikke bedre ferdigheter. En tolkning av dette kan være at jentene i større grad enn guttene undervurderer sine faglige ferdigheter – eller at guttene i større grad enn jentene overvurderer sine faglige ferdigheter, forteller Opheim.

Enkelte analyser indikerer en tendens til at mye lærerstyrt undervisning i norsk kan bidra til utjevning av sosiale forskjeller i elevenes læringsutbytte.

Opheim understreker imidlertid at analysene innebærer en forenkling av virkeligheten i klasserommene, og at resultatene derfor ikke kan tolkes som uttrykk for at all undervisning bør være lærerstyrt og all elevaktiv undervisning bør unngås.

Resultatene er fra en spørreundersøkelse blant elever og lærere på 9. trinn og i videregående trinn 1. Dette er fjerde delrapport fra prosjektet ’Ressurser og resultater i grunnopplæringen’. Prosjektet går over tre år, fra 2010 til 2012 og er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Sluttrapport fra prosjektet vil komme ved utgangen av 2012.

NIFU-rapport 37/2012

Du kan også laste ned de tre første delrapportene fra prosjektet:

NIFU-rapport 36/2012

NIFU-rapport 35/2011

NIFU-rapport 34/2010

For mer informasjon, kontakt
Vibeke Opheim, forskningsleder, studier av grunnopplæring
vibeke.opheim@nifu.no
22 59 51 23 / 415 53 903