18 sep 2018

Seks av ti bedrifter har udekket kompetansebehov

61 prosent av NHOs medlemsbedrifter rapporterer å ha et udekket kompetansebehov, og 9 prosent oppgir at de i stor grad har et udekket behov. Det viser NHOs kompetansebarometer for 2018.

NHOs kompetansebarometer er en årlig undersøkelse som kartlegger NHOs medlemsbedrifters kompetansebehov. Undersøkelsen er gjennomført for femte gang.  I tillegg til de faste spørsmålene har årets undersøkelse særlig fokus på etter- og videreutdanning og bedriftenes behov for språkkompetanse.

Noen hovedfunn fra studien:

  • Graden av udekket kompetansebehov er noen prosentpoeng høyere enn i 2017, men sett under ett har graden av udekket kompetansebehov vært ganske stabil i løpet av de fem årene undersøkelsen er gjennomført.
  • NHO Luftfart er sammen med Abelia, Mediebedriftenes landsforening (MBL) og Norsk Industri de landsforeningene med høyest grad av udekket kompetansebehov, med andeler på om lag 70 prosent. I andre enden av skalaen, finner vi NHO Service og Handel hvor rett i underkant av halvparten oppgir å ha et udekket kompetansebehov.
  • Etterspørselen etter kompetanse synes å øke med bedriftsstørrelse. Mens rundt halvparten av bedriftene med færre enn 10 ansatte oppgir å ha et udekket kompetansebehov, er andelen blant bedrifter med flere enn 250 ansatte mer enn 70 prosent.
  • Blant bedriftene med udekket kompetansebehov sier 80 prosent at de vil heve kompetansen til dagens ansatte. Samtidig oppgir ca. 75 prosent at de vil ansette nye personer fra det norske arbeidsmarkedet.
  • Fagområdet som flest bedrifter etterspør totalt sett er håndverksfag. Rundt halvparten av bedriftene har behov for personer med slik kompetanse. Dette behovet har vært tilnærmet uendret gjennom hele femårsperioden.
  • Ingeniørtypene som flest bedrifter har behov for er: Elektroingeniører, byggingeniører, maskiningeniører og dataingeniører.
  • Et gjennomgående trekk er at bedriftsstørrelse synes å ha stor betydning for hvilke utdanningsnivå bedriftene har behov for. Jo større bedriftene er, dess større er behovet for ansatte med høy utdanning:
  • Totalt er det flest bedrifter som ønsker kompetanseheving som foregår innenfor bedriften, mens færre oppgir behov for etter- og videreutdanning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Men her har bedriftsstørrelse mye å si. Blant bedrifter med over 250 ansatte sier nesten en tredel at ansatte har tatt mastergrad kombinert med jobben, mens hele 12 prosent har ansatte som har tatt doktorgrad i forbindelse med jobben. Store bedrifter har også høyest grad av intern og uformell kompetanseheving.
  • Tre av fire NHO-bedrifter oppgir at de legger til rette for etter- og videreutdanning, mens skreddersydde tilbud er mindre utbredt. Det er i hovedsak de store bedriftene som tilbyr skreddersydde tilbud.
  • Nærmere halvparten av NHOs medlemsbedrifter oppgir at engelskkunnskaper er viktig for deres ansatte. Dette er samme mønster som vi fant i 2014. Nest etter engelsk fremstår tysk som det viktigste fremmedspråket i NHO-bedriftene.
  • Tysk brukes hovedsakelig i relasjon med kunder/oppdragsgivere, mens polsk er det språket som i størst grad brukes i kommunikasjon med egne ansatte og som arbeidsspråk i bedriften.

NIFU-rapport 2018:23

For mer informasjon, kontakt
Kristoffer Rørstad, seniorrådgiver, Statistikk og indikatorer
kristoffer.rorstad@nifu.no
(+47) 92 81 97 22