12 jun 2020

Skoler flest følger lærernormen

Også blant de skolene som ennå ikke oppfyller normen, ligger mange skoler tett på normkravet. Det viser et nytt NIFU-notat.

Norm for lærertetthet har ført til en reduksjon i gruppestørrelse, både på småskole-, mellom- og ungdomstrinnet. Selv om mange flere skoler nå oppnår normen, gjenstår det fremdeles litt, særlig i de største kommunene. Hovedbildet er likevel at blant de skolene som ennå ikke oppfyller normen, er det mange skoler som ligger tett på normkravet.

Det fremkommer i et arbeidsnotat fra NIFU skrevet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Notatet er tredje delrapportering i det fireårige prosjektet «Evaluering av norm for lærertetthet».

Norm for lærertetthet ble innført høsten 2018 i offentlige grunnskoler. Normen er definert ut fra et krav på maksimalt 16 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.-4. trinn og 21 elever per lærer i ordinær undervisning på 5.-10. trinn.

I innføringen av norm for lærertetthet lå det også en plan om ytterligere skjerping av normen høsten 2019, da med et krav om maksimalt 15 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.–4. trinn og 20 elever per lærer i ordinær undervisning på 5.-10. trinn.

I arbeidsnotatet analyserer NIFUs forskere utviklingen i mål fra grunnskolens informasjonssystem (GSI) før og etter innføringen av lærernormen, i tillegg til en spørreundersøkelse til skoleledere og skoleeiere om norm for lærertetthet.

Studien viser videre at det er de store kommunene og de store skolene som i størst grad påvirkes av norm for lærertetthet. De samme kommunene og skolene opplever økt behov for lærere på grunn av befolkningsvekst. Frem til nå ser det likevel ut til at skolene i stor grad har klart å rekruttere flere lærere.

Normen ser ikke ut til å ha påvirket andelen lærere uten godkjent utdanning totalt sett. Skoler rekrutterer fortsatt lærere uten godkjent utdanning, men det ser ikke ut til at andelen ukvalifiserte har økt etter innføringen av normen

En del av skoleeierne opplever at normen gir politisk og administrativ ledelse i kommunene et grunnlag for å drøfte skolens økonomiske rammer. Samtidig er det andre som gir uttrykk for at normen er utformet på en slik måte at den reduserer kommunens og skolenes handlingsrom, og på denne måten binder dem til en ressursfordeling som ikke nødvendigvis er optimal sett ut ifra elevenes behov.

Skoleledere ved små skoler opplever stort sett normen som uproblematisk, men også lite relevant.

Arbeidsnotatet legger vekt på å kartlegge data deskriptivt, og vil bli brukt som et grunnlag for mer dyptgående og drøftende analyser i senere rapporteringer. Sluttrapporten leveres våren 2022.

NIFU Arbeidsnotat  2020:2

For mer informasjon, kontakt:
Astrid Marie Jorde Sandsør, forsker 2, Studier av grunnopplæring
astrid.sandsor@nifu.no
+ 47 976 15 822