12 Mar 2020

Statlige virksomheter vil ta i bruk kunstig intelligens

En ny undersøkelse fra NIFU viser at digitalisering får stor betydning for både oppgaver og kompetansebehov i statlig sektor. Tre av fire toppledere tror at virksomheten vil ta i bruk kunstig intelligens i løpet av de neste ti årene.

Digitalisering og ny teknologi påvirker store deler av arbeidslivet. En NIFU-studie utført på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og hovedsammenslutningen i staten viser at mange statlige virksomheter allerede har automatisert oppgaver innenfor regnskap og arkiv. Tre av fire ledere tror at virksomheten vil ta i bruk kunstig intelligens i løpet av de neste ti årene.

Rapportens formål har vært å kartlegge status for kompetanse og teknologiutvikling i staten i dag og belyse behovet for å omstille kompetansen som følge av digitaliseringen.

NIFUs undersøkelser bekrefter hovedtrendene i den internasjonale litteraturen om digitalisering i arbeidslivet: Det blir flere oppgaver som skal løses, samtidig som bemanningen antas å bli uendret eller redusert. Dette skaper store kompetansebehov. I NIFUs undersøkelse svarer over åtte av ti av statlige toppledere og tillitsvalgte at virksomheten har et udekket kompetansebehov. I staten oppgis nå mangel på kompetanse som en større hindring for digitalisering enn manglende vilje hos politikere og ledelse.

Omfattende digitalisering

Teknologiutviklingen i staten ser ut til å være omfattende. Rundt syv av ti svarer at virksomheten nylig har vært gjennom endringsprosesser hvor digitalisering og ny teknologi står sentralt. Like mange toppledere topplederne oppgir at teknologier som kunstig intelligens og stordata vil bli tatt i bruk i deres virksomhet framover. Gjennom intervjuer og dialog med sentrale aktører i staten får NIFUs forskere bekreftet at digitaliseringen er høyst reell og skaper store behov for kompetanse.

Varierende kompetansenivå

Samtidig har staten et godt utgangspunkt for å møte kompetanseutfordringene. Utdanningsnivået i staten ligger langt over gjennomsnittet i norsk arbeidsliv. Nye undersøkelser viser også at innovasjonsaktivitet er utbredt blant norske statlige virksomheter. Men det er store forskjeller innad i staten.

– Noen virksomheter ligger langt framme og har for lengst tatt i bruk kunstig intelligens. Andre strever med å gi de ansatte grunnleggende IKT-ferdigheter som å betjene en smarttelefon, sier NIFU-forsker Dorothy Sutherland Olsen

Økt behov for høyt utdannete

Hva slags kompetanse er det behov for? Nesten halvparten av respondentene tror det blir mer behov for ansatte med mastergrad, mens de fleste tror det blir mindre behov for ansatte med kun videregående opplæring. Videre ser det ut til at teknologisk og juridisk fagkompetanse får økt betydning, mens kontorfag og andre administrative fag blir mindre etterspurt som følge av digitaliseringen. Når det gjelder generiske ferdigheter er det langt flere som tror det blir økt behov for omstillingsevne og evne til å lære nye ting enn basisferdigheter som språk og tallforståelse.

Strategier og tiltak

Hvordan skal kompetansebehovene løses? Svarene fra ledere og tillitsvalgte i staten viser at opplæring av dagens ansatte vurderes om minst like viktig som det å rekruttere nye. Kursing og opplæring på jobben er betydelig mer aktuelt enn kurs og videreutdanning eksternt. Hovedutfordringene for framtidig kompetanseutvikling i staten ser ut til å være

  • mangel på tid
  • mangel på prioritering av kompetansearbeidet
  • mangel på systematikk i kartlegging av kompetansebehov og planlegging av tiltak
  • For lite involvering av ansatte og tillitsvalgte i planleggingen av kompetansetiltak

Basert på funnene fra NIFUs undersøkelser peker rapporten på følgende mulige tiltak og strategier:

  • Arbeidet med å kartlegge og planlegge virksomhetenes kompetansebehov bør bli mer systematisk, og de tillitsvalgte bør i større grad trekkes inn.
  • Flere statlige virksomheter bør styrke arbeidet med å heve grunnkompetanse innen IKT for medarbeidere som trenger det. Ordninger av typen «Kompetansepluss» bør vurderes for flere statlige arbeidsgivere.
  • Statlige virksomheter bør organisere nye former for opplæring ved innføring av nye IT-systemer, blant annet ved å teste ut systemene i midlertidige grupper og i lokale enheter.
  • Ta i bruk flere læringsmetoder, ikke bare kursbasert læring.
  • Utvikle felles tiltak for spesielt utsatte grupper på tvers av statlige virksomheter og etater.

NIFU-rapport 2019:30

For nærmere informasjon, kontakt
Dorothy Sutherland Olsen, forsker II, Studier av forskning og innovasjon
dorothy.olsen@nifu.no
(+47) 906 49 500

Espen Solberg, forskningsleder, Studier av forskning og innovasjon
espen.solberg@nifu.no
(+47) 951 19 482