29 Mai 2020

Store ulikheter mellom fagskolenes rolle i ulike fagområder

Forskjellen er stor i hvilken type utbytte man får fra fagskolen mellom ulike fagområder. Samtidig er det generelt sett stor tilfredshet med fagskolen, uansett type utbytte.

Økt kunnskap om fagskolens rolle er spesielt aktuelt nå ettersom det diskuteres økt antall studieplasser i fagskolene, samt at fagskolens rolle i livslang læring, er framhevet i den nye stortingsmeldingen «Lære hele livet» 

NIFU har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en undersøkelse av personer uteksaminert med fagskoleutdanning i 2017 og 2018, som kartlegger utdanningenes relevans i arbeidslivet.  

NIFUs rapport peker på at det er store ulikheter mellom hvilken rolle fagskolen spiller i ulike fagområder og at det er viktig å forstå disse forskjellene når en ser på fagskolenes relevans. I noen fagområder bygger fagskolenes videreutdanninger på konkrete fagbrev, mens i andre fagområder er det i stor grad studier for noen som vil lære seg noe nytt, uten spesielle forhåndskunnskaper 

Den store variasjonen i lengde, innhold, status og rolle gjør at det ikke kan snakkes om én type utbytte fra fagskolen, men at de ulike utbyttene må forstås innenfor sitt fagområdes og arbeidsområdes logikk.  

Helse- og oppvekst er i stor grad et tilbud for de som allerede er i jobb og som ønsker seg faglig påfyll. Fagskoleutdanningen i disse fagene fører i liten grad til endring i stilling, men gir økt faglig selvstendighet. Siden fagskolen i disse fagene i all hovedsak tas mens man er i arbeid, er også arbeidsledigheten lav etter fagskolen.  

De tekniske fagene er kjennetegnet av to litt ulike hovedveier. Fagskolen er for noen et heltidsstudium over to år som man tar etter kort tid i arbeidslivet etter fagbrevet. For andre er det  deltidsstudier man tar ved siden av jobb etter å ha jobbet i lengre tid. For de tekniske fagene fører fagskolen i større grad til endringer i stilling og mer ansvar enn det vi finner for helse- og oppvekstfagene.  

Maritime fag er kjennetegnet ved at de fører fram til konkrete sertifikater som trengs for å bli maskin- eller dekksoffiser. Mange går rett fra fagbrev til fagskolen og man kan si at fagbrev og fagskolen sammen blir én helhetlig utdanning for mange. Det tar litt lengre tid for noen av disse å komme i jobb etter fagskolen, sammenlignet med for eksempel tekniske fag. Dette henger sammen med at færre har en direkte tilknytting til arbeidslivet mens de tar utdanningen.  

De kreative fagene er kjennetegnet ved at få jobber i relevant fagområde etter fagskolen, men det er mange som går videre til relevant utdanning på universitet/høyskole. Dette peker på at for noen er fagskolen et grunnlag for videre studier, og ikke et grunnlag for et yrke.  

I de økonomisk-administrative fagene finner vi stor variasjon i opplevd nytte av fagskolen. Det er her vi finner flest som vurderer relevansen som lavselv om de fleste er fornøyd med utdanningen også her. Dette er et fagområde med stor variasjon om en ser på bakgrunnen til de som går der. Det er i dette fagområdet vi finner flest som har høyskole/universitetsutdanning før de starter fagskolen, men det er også her vi finner flest helt uten formell utdanning. Økonomisk-administrative fag er også kjennetegnet ved at det er flest som tar kortere utdanninger på et halvt år. 

NIFU-rapport 2020:12

For mer informasjon, kontakt:
Asgeir Skålholt, forsker 3, studier av grunnopplæring
asgeir.skalholt@nifu.no
(+47) 971 58 915