20 des 2022

Studenter svært fornøyde med fleksible utdanningstilbud

Men det er uenighet rundt nytten av desentraliserte tilbud.

Det viser en ny NIFU-rapport.

NIFU har evaluert to tilskuddsordninger: tilskudd til fleksible videreutdanningstilbud, forvaltet av det som før var Kompetanse Norge, og program for fleksible utdanningstilbud, tidligere administrert av Diku. I dag er disse to ordningene videreført i en felles ordning for fleksibel og desentraliserte utdanning, administrert av HK-dir.

Selv om den nåværende ordningen og dens forgjengere legger til grunn forskjellige kriterier, så deler de et overordnet mål: å fremme livslang læring gjennom fleksible utdanningstilbud som imøtekommer arbeidslivets behov.

Hensikten med evalueringen har vært å vurdere hvorvidt tilskuddsordningene har bidratt til å gjøre utdanning mer tilgjengelig for personer som av ulike årsaker ikke kan studere fast ved et studiested, og om de er tilpasset arbeidslivets behov.

Rapportens hovedfunn:

• Tilskuddsordningene ser ut til å bidra til livslang læring uavhengig av bosted og livssituasjon. Et sentralt mål for tilskuddsordningene har vært å fremme livslang læring for studenter uavhengig av bosted og livssituasjon. Funnene tyder på at dette i stor grad er tilfellet blant tilskuddsordningenes målgruppe. Syv av ti av studentene som svarte på NIFUs spørreundersøkelse, oppgav at de ikke ville kunne fullført studiet uten fleksibiliteten programmet ga for studiehverdagen.

• Variasjon i de fleksible tilbudenes arbeidslivsrelevans. Det var en viss variasjon blant arbeidslivsaktørene og utdanningsinstitusjonene selv når det kom til vurderingen av de fleksible utdanningstilbudenes arbeidslivsrelevans. Det generelle inntrykket er at fagskolene i større grad enn institusjoner i universitets- og høgskolesektoren raskt evner å tilpasse seg arbeidslivets konkrete behov, selv om sistnevnte har blitt mer lydhøre de senere årene. Imidlertid var majoriteten av studentene som svarte på spørreundersøkelsen, fornøyd med tilbudenes relevans for deres arbeid.

• Utdanningstilbudene når ut til en del av målgruppen. Den klart mest sentrale målgruppen for de fleksible utdannings-tilbudene undersøkt her, er personer som er i jobb. Den faktiske målgruppen for tilbudene er dermed i tråd med tilskuddsordningen for fleksible videreutdanningstilbud, men smalere enn målgruppen som program for fleksible utdanningstilbud legger opp til. Når tilbudene studenter som av andre årsaker ikke kan studere fast ved et studiested?

• Uenighet rundt nytten av utdanningstilbud med desentralisert organisering. Dagens tilskuddsordning skiller seg fra de to tidligere ordningene ved at den prioriterer utdanningstilbud som har en desentralisert organisering med samlinger. Blant informantene i denne studien var det en viss uenighet om dette var hensiktsmessig. Noen mente at selv det å reise til samlinger på campus, om enn bare i kortere perioder, kan oppleves som en barriere for mange studenter. Andre var igjen mer skeptiske, og fremhevet at desentralisert ikke nødvendigvis er sammenfallende med fleksibelt. Denne uenigheten kan tyde på et behov for å klargjøre hva formålet med denne typen utdanningstilbud skal være.

Sluttrapporten bygger på funnene presentert i evalueringens statusrapport, «Fleksibilitet og valgfrihet i utdanningstilbud: Status for tilskudd til fleksible videreutdanningstilbud og program for fleksible utdanninger høsten 2021», og bør derfor leses i sammenheng med denne.

«Utdanning uavhengig av bosted og livssituasjon?» (NIFU-rapport 2022:28)

For mer informasjon, kontakt:
Lene Korseberg, forsker 2, Høyere utdanning
lene.korseberg@nifu.no
Tlf. 958 11 145