13 feb 2019

Usikkert om elever er blitt mer motiverte og mestrer bedre

Satsingen Ungdomstrinn i utvikling har slått godt an blant skoleeiere og -ledere og ført til mer samarbeid og erfaringsdeling på skolene. Men det er uklart om undervisningen er blitt mer praktisk og variert.

Hovedmålsettingen for satsingen Ungdomstrinn i utvikling 2012–2017 har vært «motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning». Alle grunnskoler med ungdomstrinn ble invitert til å delta i kompetanseutviklingen. Kompetansen skulle styrkes innenfor minst ett av de fire satsingsområdene regning, lesing, skriving og klasseledelse.

NIFU har evaluert virkemidlene i satsingen. Disse var skolebasert kompetanseutvikling, nettbaserte pedagogiske ressurser og lærende nettverk. Resultatene tyder på at virkemidlene har styrket skolens samlede kompetanse når de har vært brukt sammen og innenfor maksimalt to satsingsområder.

Blant virkemidlene er lærende nettverk det som verdsettes minst blant lærerne. Bare en av tre lærere har deltatt i lærende nettverk sammen med ansatte fra andre skoler. Skoleledere og skoleeiere er mer positive enn lærere til at lærende nettverk har bidratt positivt til måloppnåelse.

Forventningene til skolelederne har vært at de prioriterer pedagogisk ledelse og bidrar til å utvikle skolen som en lærende organisasjon. Nesten halvparten av lederne mener at skolen har mer oppmerksomhet om systematisk skoleutvikling, og at dette kan tilskrives satsingen.

Også lærere og ressurslærere mener skolen i større grad er blitt en lærende organisasjon. Vilkår for varig virkning av deltakelsen på skolenivå synes å være at deling og samarbeid mellom kolleger er nedfelt i skolens møtestruktur og at lærere identifiserer seg med ideen om at skolen er utviklingsorientert.

Det er delte meninger blant lærere om hvorvidt undervisningen er blitt mer variert og praktisk, men en klar overvekt av lærerne hevder at de selv varierer undervisningen mer. Det eksisterer ulike oppfatninger av hva praktisk undervisning betyr, men et flertall av lærerne mener de har fått mer kunnskap om hvordan de kan gjøre undervisningen mer praktisk. Det synes fortsatt å finnes et uforløst potensial for praktisering av den kunnskapen lærerne har tilegnet seg.

Det er knyttet betydelig usikkerhet til om elever er blitt mer motiverte og mestrer bedre, spesielt når lærere – som er de som står elevene nærmest – uttaler seg. Bare om lag én av fem lærere og ressurslærere mener elevene har styrket sine ferdigheter i lesing og skriving, og langt færre mener elevene har utviklet bedre ferdigheter i regning.

Når respondentene så ofte har svart «i noen grad», mener forskerne det må stilles kritiske spørsmål til om slike resultater står i et rimelig forhold til den betydelige investeringen som UiU har vært.

I NIFUs sluttrapport fra evalueringen av satsingens virkemidler bygger forskerne på tidligere rapporter samt et omfattende datamateriale som er innhentet våren 2018.

NIFU-rapport 2018:32

For mer informasjon, kontakt
Berit Lødding, prosjektleder
berit.lodding@nifu.no
Tlf. 960 94 043