5 nov 2019

Videregående opplæring er et søkerstyrt system, med en viss dimensjonering ut fra læreplasstilgang

Ni av ti elever i videregående får sitt førstevalg av utdanningsprogram innfridd.

NIFU har undersøkt hvordan videregående opplæring i Norge dimensjoneres. Studieforberedende og yrkesfaglige programmer inngår i dag i en samlet dimensjonering av videregående opplæring i fylkeskommunene. Samtidig ser de ulike utdanningsprogrammene ut til, på tvers av skillet mellom studieforberedende og yrkesfag, å være underlagt litt ulike logikker i dimensjoneringsprosessen.

Det største programmet, Studiespesialisering, er som hovedregel søkerstyrt. I de øvrige studieforberedende programmene setter man om nødvendig adgangsbegrensninger.

I yrkesfagene har det i alle fylkene NIFU har undersøkt, vært en dreining mot å legge større vekt på dimensjonering ut fra den antatte tilgangen på læreplasser. Dette er imidlertid begrenset til fag der lærlingordningen er den dominerende måten å rekruttere arbeidskraft på. Det største yrkesfagprogrammet, Helse og oppvekst, er i hovedsak søkerstyrt. Med relativt små variasjoner får totalt sett rundt 90 prosent av elevene i videregående sitt førstevalg av utdanningsprogram innfridd.

Studien er basert på kvalitative case-studier av tre fylkeskommuner: Telemark, Vestfold og Nordland – fylker som i ulik grad er preget av fagopplæringstradisjon og skoletradisjon. Dette er supplert med kvantitative data om fordeling av søkere, elever og lærlinger på ulike programmer og fag, både i de tre fylkene og på landsbasis.

NIFU-rapporten er skrevet på oppdrag for det regjeringsnedsatte Kompetansebehovsutvalget.

NIFU-rapport 2019:23

For mer informasjon, kontakt
Håkon Høst, forsker 1, Grunnopplæring
haakon.host@nifu.no
(+47) 997 09 945