9 sep 2014

– Viktig med en viss størrelse

En viss minstestørrelse har positiv betydning for universiteter og høgskoler, særlig når det gjelder utdanning, administrasjon og forskningsadministrativ støtte, og for kunne utvikle sosialt robust kunnskap.

I 2015 er det planlagt en egen stortingsmelding om forholdet mellom strukturen i høyere utdanning og kvaliteten i de studietilbud som tilbys der. Kunnskapsdepartementet har derfor gitt NIFU i oppdrag å lage et notat som sammenstiller en del av forskningslitteraturen om robuste fagmiljøer. Den viser at svært små institusjoner kan ha vanskelige vilkår i et framtidig internasjonalisert forsknings- og utdanningsmarked.

– Med forbehold om at litteraturgjennomgangen ikke er heldekkende for den store litteraturen som er relevant, er det likevel rimelig å peke på en rekke ulike faktorer, av kvantitativ og kvalitativ art, som er kritiske med tanke på å utvikle robuste institusjoner og miljø i høyere utdanning og forskning.

Det sier forsker ved NIFU Agnete Vabø.

– Innen et massesystem for høyere utdanning kan en viss minstestørrelse være kritisk for å kunne utnytte ressursene fleksibelt, oppnå stordriftsfordeler med tanke på utstyr og administrativ støtte, gi et bredere og mer variert studietilbud, bedre kvalitet på studentservice og bedre sosial integrasjon av studenter.

Forskjellige faktorer

Foruten økonomiske stordriftsfordeler i høyere utdanning viser mange studier betydningen av forholdstall studenter/undervisere for kvalitet på undervisning og læring. Forøvrig er det kombinasjoner av en rekke ulike faktorer knyttet til rammebetingelser, inntakskvalitet, programkvalitet og resultater som må tas i betraktning for å forstå hva som kan konstituere et robust fagmiljø i høyere utdanning.

Mens størrelse på institutt og fakultet kan være viktig med tanke på kvalitet og ressursforvaltning i høyere utdanning, bør forskningsorganisasjonens størrelse og grad av robusthet også forstås og identifiseres på andre nivå, som i forskergrupper og eksterne relasjoner og nettverk, nasjonalt, internasjonalt og på tvers av sektorer.

Vanskelig å tallfeste

Få empiriske studier har imidlertid vært gjort av sammenhengen av systemer og betingelser på ulike nivå, og hva det betyr for å skape robust forskning og høyere utdanning.

Alt i alt synes det å være flere argumenter for at en viss minstestørrelse har positivt betydning for universiteter og høgskoler, særlig når det gjelder utdanning, administrasjon og forskningsadministrativ støtte, og for kunne utvikle sosialt robust kunnskap. Forskergrupper bør være over en viss størrelse for å være synlige og attraktive samarbeidspartnere for eksterne aktører, for å kunne drive en god forskeropplæring og for å kunne fornye seg.

Det er mange argumenter for at svært små institusjoner vil ha vanskelige vilkår i et framtidig internasjonalisert forsknings- og utdanningsmarked. Å tallfeste størrelsen er derimot vanskelig.

Arbeidsnotat 12/2014

For mer informasjon, kontakt
Agnete Vabø, forsker I, studier av høyere utdanning
agnete.vabo@nifu.no
22 59 51 42