20 Mar 2020

Vold og overgrep mot barn: Lite forskning på kompetansehevingstiltak

I mange land er vold og overgrep mot barn og unge et utbredt problem. En systematisk litteraturkartlegging gjennomført av NIFU viser at det finnes lite forskning i nordiske land på tiltak for å øke offentlige ansattes kompetanse på vold og overgrep.

Litteraturkartleggingen er utført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Den har sett på hva kunnskapen i landene Norge, Sverige, Danmark og Finland sier om ulike tiltak og om effekten av disse for å øke kompetansen på vold og overgrep mot barn blant ansatte i offentlig sektor (barnevern, barnehage og skole, helse og omsorg, politi og asylmottak).

Seksualiserte og æresrelaterte former for vold og overgrep

Forskerne har identifisert til sammen 29 kompetansehevingstiltak, dvs. tiltak for å heve kompetansen på æresrelatert vold og tvangsekteskap, seksualisert vold, forebyggende tiltak i skolen og i helse­vesenet. Noen av tiltakene er tverrsektorielle, og består i hovedsak av undervisningsopplegg rettet mot ulike profesjons­utdanninger eller tiltak i form av etter- og videreutdanningstilbud. I tillegg har forskerne identifisert ti nettbaserte undervisningsopplegg.

Få evalueringer

Forskerne finner elleve evaluerte kompetansehevingstiltak: seks tiltak i Norge, tre i Danmark og to i Fin­land. Et av disse er Drammensprosjektet, som hadde ulike virkninger for profesjonsutøvere som hadde vært i berøring med saker om æresrelatert vold, og for dem som ikke hadde slik erfaring. Først­­nevnte svarte mer entydig at deres egen evne til å identifisere og behandle slike saker hadde blitt bedre etter å ha deltatt i prosjektet.

Ingen av studiene tilfredsstiller kravene til et eksperimentelt design. For å kunne si noe om effekten av kompetansetiltak, kreves studier med (kvasi-)eksperimentelle design som sammenligner tiltak og kontroll­gruppe. I tillegg er det vanskelig å  utvikle parametere som kan måle økt kompetanse.

Evalueringene har i hovedsak brukt subjektive mål for selvrapporteringer på deltakernes tilfredshet, som ikke nødvendigvis sier noe om økt kompetanse.

Tverrfaglig samarbeid kan gi bedre tiltak

Litteratursøket identifiserte få studier, spesielt i Danmark og Sverige, som spesifikt omhandler kom­petanse­hevingstiltak. Men studien fremskaffet kunnskap som bidrar til å belyse alternative måter å ivareta kompetanse og kvalitet i dette arbeidet på. Dette gjelder

  • skolens og barnehagens rutiner for å identifisere barn og unge som er utsatt for vold og overgrep
  • samarbeid på tvers av fag og etater om identifisering og forebygging av vold og overgrep mot barn
  • standardiserte rutiner og prosedyrer (sjekklister) for å strukturere arbeidet
  • bedre samarbeid og samhandling i arbeidet med å forebygge og bekjempe vold og overgrep mot barn

Basert på denne kunnskapen antar forskerne at en forbedring av tverrfaglig samarbeid og rutiner på tvers av etater indirekte kan bidra til økt kvalitet på tjenesten.

NIFU-rapport 2020:9

For mer informasjon, kontakt:
Sabine Wollscheid, forsker 2, Grunnopplæring
sabine.wollscheid@nifu.no
(+47) 912 43 773