NIFU-seminar: Sensitive teknologier og forskningspolitikk – FoU mellom åpenhet og skjerpet sikkerhet
Skjæringspunkter mellom åpen og sensitiv forskning var temaet for NIFU-seminaret 17. juni. Det samlet rundt 30 fremmøtte til innlegg og paneldebatt om internasjonalt forskersamarbeid, og for å høre om krevende avveininger mellom nasjonal sikkerhet og kunnskapsutveksling i praksis.
Med seminaret ønsket NIFU å understreke betydningen av forskning for å sikre et solid fundert kunnskaps- og refleksjonsgrunnlag for forsknings- og sikkerhetspolitikk, og å rette søkelyset mot (forsknings)politiske og etiske dilemmaer i et nytt geopolitisk klima der militær og sivil forskning og interesser kobles og krysses. Et utgangspunkt for seminaret var NIFUs rapport om situasjonen for FoU på sensitive teknologier. Et annet kunnskapsgrunnlag var en NIFU-studie av krysningspunkter mellom svalbardforskning og mulige russiske og kinesisk geopolitiske motiver på øygruppa. Det faktum at 60 prosent av doktorkandidatene i matematiske og naturvitenskapelige fag er fra utlandet ble også trukket inn.
Gjennomgangstonen i panelet var at forskningen skal være så åpen som mulig. Vi må stole på fagmiljøenes evne til å drive forskning på sensitive teknologier på best mulig måte. Norge er et lite land og helt avhengig av internasjonal kunnskapsutveksling og samarbeid, men må utvise overvåkenhet. Gitt situasjonen i matematiske og naturvitenskapelige fag, kan Norge vanskelig klare seg uten rekruttering utenfra.
En konklusjon å trekke etter seminaret er at det trengs en samlet (forsknings)politikk og retningslinjer for å håndtere risikoer og sikre et ansvarlig forskersamarbeid. For fagmiljøer og akademiske institusjoner, universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, står oppe i vanskelige avveininger og avgjørelser hver uke. Et konkret eksempel på det er forskningen på Svalbard.