Satsingen Ungdomstrinn i utvikling har slått godt an blant skoleeiere og -ledere og ført til mer samarbeid og erfaringsdeling på skolene. Men det er uklart om undervisningen er blitt mer praktisk og variert.

Siteringer brukes i økende grad som indikatorer når forskning evalueres. I en ny artikkel argumenteres det for at siteringer kan si noe om vitenskapelig innflytelse, men ikke om andre aspekter ved vitenskapelig kvalitet.

En ny gjennomgang av internasjonal forskningslitteratur viser at det er vanskelig å finne evidens for sammenhenger mellom fagmiljøenes størrelse og utdanningskvalitet.

Basert på følgeevalueringen av NTNU-fusjonen løfter NIFU frem noen sentrale utfordringer for å nå målene med strukturreformen på nasjonalt nivå.

Det er en generell forventning å se eksamenskarakterer og standpunktkarakterer i sammenheng, og det forventes ofte samsvar mellom disse to vurderingsformene. Samtidig er disse to typene karakterer satt på helt ulike premisser.

NIFU har gjennomført en rekke forskningsprosjekter, utredninger og evalueringer av strukturreformer, sammenslåinger og omorganiseringer i universitets- og høgskolesektoren siden tidlig på 1980-tallet.

NTNU-fusjonen har bidratt til større utdannings- og forskningsmiljøer med bredere kompetanse, mer attraktive bachelorstudier og bedre organisert forskningsinnsats. Faglig bredde har gitt nye muligheter for samarbeid med nasjonalt og regionalt arbeidsliv.

Vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høyskoler er stort sett fornøyde med eget karrierevalg, men dette betinges av hvor i karrierestigen man befinner seg.

I dag – 23. januar 2019 – er det 50 år siden NIFU ble formelt etablert. Siden da har instituttet gjennom forskning, statistikk og indikatorer, utredninger og analyser bidratt til en mer kunnskapsbasert politikk.