Lifelong learning – disentangeling the importance of background, investment and institutions

Sammenhengen mellom utdanning og utfall i voksenlivet, som økt inntekt, redusert bruk av trygdeordninger og bedre helse, er godt dokumentert. Samtidig er det over en fjerdedel som ikke fullfører videregående i løpet av fem år og en tredel som ikke fullfører høyere utdanning i løpet av åtte år. I prosjektet skal forskerne øke kunnskapen om hvorfor dette er tilfellet og også se på hva som kjennetegner folks valg i utdanningssystemet. Samlet sett skal dette gi kunnskap om følgende: 1. Tidlig barndom og grunnskole 2. Videregående opplæring og overgang til arbeidsmarked eller høyere utdanning, herunder valg av utdanning. 3. Sammenheng mellom bedrifters etterspørsel og individers kompetanse og kompetansebygging senere i livet. 4. Kartlegge betydningen av faktorer som fremmer eller hemmer arbeidsmarkedsdeltakelse i befolkningen. 

Delprosjekt 1 – Utdanningsvalg, utfall og utfallsmål 

For å forstå hvorfor noen velger en utdanningsretning og ender opp med godt betalte jobber i arbeidslivet, mens andre enten ender opp i dårlig betalte jobber eller ikke i jobber i det hele tatt, og mottar trygdeordninger, er det viktig å undersøke sammenhengen mellom utdanning, inntekt og arbeidsmarkedsutfall. I det første delprosjektet undersøkes denne sammenhengen ved å studere hva som kjennetegner personer som fullfører videregående, gjennomfører høyere utdanning, og hvordan dette henger sammen med arbeidsmarkedsutfall.  I dette delprosjektet er et viktig formål å studere ulike karriere- og utdanningsveier: fra yrkesfag til akademiske karrierer. Et mål er derfor å studere hva som bestemmer en persons utdanningsvalg. Prosjektgruppen vil følge personer gjennom grunnskolen, videregående og høyere utdanning for å undersøke hvorfor noen er i arbeid mens andre er avhengig av velferdssystemet.  

Et annet formål med delprosjektet er sammenhengen mellom utdanning og arbeidsmarkedsutfall er temaet i neste delprosjekt, hvor prosjektgruppen vil se på valg av utdanning og hva som kjennetegner personer som velger ulike utdanninger og hvordan dette påvirker utfall etter endt utdanning. Hvordan familiestruktur, familieinntekt og endringer i familiestruktur underveis i oppveksten virker inn på utdanning og arbeidsmarkedsutfall vil være en viktig del av formålet i delprosjektet.  

Et siste formål i delprosjektet er å evaluere hvordan Covid-19-pandemien har påvirket skoleresultatene. I dette delprosjektet vil prosjektgruppen studere elever før, under og etter skolestengningene i mars 2020 for å se hvordan dette påvirket standpunktkarakterer, nasjonale prøver og karakterer i forskjellige fag fra ungdomsskolen. Tilsvarende studier vil også bli gjennomført på høyere utdanning. I dette delprosjektet vil det være viktig med oppdaterte data slik at prosjektgruppen også kan studere om elever som gikk på grunnskolen, videregående eller studerte i 2020 blir påvirket senere i skolegangen med å se på mål for skoleprestasjoner, frafall og overgang til arbeidsmarkedet.    

Delprosjekt 2 

I dette delprosjektet studeres sammenhengen mellom tidlig barndom og humankapital. Oppveksten til den enkelte spiller en viktig rolle for utfall senere i livet som valg av utdanning og arbeidsmarkedsutfall. Dette delprosjektet har to formål. Det første er å studere hvordan familiebakgrunnen til en person (for eksempel inntekt, trygdeopptak, arbeidsmarkedstilknytning og utdanning til foreldre) påvirker utfall på skolen (nasjonale prøver, standpunktkarakterer og karakterer), valg av utdanning og gjennomføring av utdanning. En viktig komponent av denne analysen vil være å analysere såkalte gruppe-effekter med blant annet å se på andre elevers skoleresultater, skoleresultater i det området eleven bor i og hvordan dette knytter seg til sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler.  

Det andre formålet er å studere hvordan skoleressurser, som kvalitet på lærere og lærertetthet, påvirker elevenes utfall på skolen, og se dette i sammenheng med familiebakgrunn. Kobling av opplysninger om lærerens bakgrunn med elevenes utfall sammen med institusjonelle forhold som antall elever per lærer, åpner opp for studier av sammenhenger mellom skolepolitiske tiltak og institusjonelle forhold på skoler på den ene siden og utdanningsutfall på den andre.  

Delprosjekt 3 

Det norske skolesystemet er innrettet på en måte som gjør at fullført grunnskole er et kritisk punkt skolegangen. Norge ligger langt over sammenlignbare land målt i andel som ikke fullfører videregående opplæring. Dette delprosjektet tar for seg overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring, individer som forsøker å fullføre videregående etter først å ha sluttet, og skolepolitiske tiltak rettet mot elever som står i fare for å slutte på videregående opplæring. Mer spesifikt vil det første delmålet av dette prosjektet være å se på overgangsrater fra grunnskolen til videregående opplæring, og overgangsrater mellom skoleår på videregående skole. Et sentralt aspekt med skolegangen er karakterbasert opptak til videregående opplæring og høyere utdanning 

Delprosjekt 4 

Valg av utdanning baserer seg på et arbeidsmarked som er i kontinuerlig forandring. Et sentralt formål i dette prosjektet er å studere kausale sammenhenger mellom hva som kan forklare valg av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og overgang fra utdanning til arbeid, monetær og ikke-monetær avkastning på utdanning, og mismatch mellom etterspørsel etter en type arbeidskraft og den kompetansen som kommer fra både videregående og høyere utdanning.  

De norske trygdeordningene og tiltak i arbeids- og velferdsetaten er i kontinuerlig forandring. Et sentralt formål i dette prosjektet er å foreta evalueringer av virkninger endringer i familie- og helserelaterte trygdeordninger og deltakelse i NAV-tiltak har for arbeidsmarkedsutfall og bruk at trygdeytelser. Videre fører globale og teknologiske endringer til endringer i arbeidslivets rammevilkår. Et annet formål i prosjektet er derfor å studere hvordan slike endrede rammevilkår, for eksempel endringer i konkurransevilkår eller teknologi, påvirker tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, sysselsetting og trygdebruk. Et tredje formål er å undersøke hvordan endringer i arbeidslivet påvirker sysselsetting, familienettverk og bruk av velferdsstatens tjenester. Et fjerde formål er å studere hvordan globale endringer som blant annet påvirker immigrasjonsmønstre påvirker utviklingen i sosial mobilitet over tid.  

Datakilder i prosjektet 

Utvalget trekkes av SSB. Prosjektet ønsker registeropplysninger om alle som ifølge folkeregisteret er bosatt i Norge i hele eller deler av perioden 1. januar 1992- 31. desember 2020 og deres foreldre så langt det foreligger opplysninger om disse. Data vil oppdateres i løpet av prosjektperioden, og utvalget vil da utvides med bosatte etter 31.12.2020.  

Omfanget av utvalget består av data om befolkning (blant annet: innvandringskategori, bosattkategori, familie, slekt), opplysninger om bostedskommuner, arbeidsmarkedsutfall (inntekt, trygdeytelser, formue/gjeld, skatt, pensjonsgivende inntekt), opplysninger fra nasjonal utdanningsdatabase (NUDB), opplysninger om forløp på trygdestønader i FD-trygd, arbeidsgiver-arbeidstakerregisteret og den nye A-ordningen, opplysninger om kontantstøtte og opplysninger levert fra NAV om diagnoser ved sykefravær, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, og virksomhet og foretaksregisteret (VoF). 

Registerdata av denne typen gjør at man kan koble individer til utdanningsinstitusjoner og utdanningsvalg, foreldre, arbeidsgivere og geografiske områder. Det åpner også for å konstruere større utvalg som innebærer at forskerne kan studere om og i hvilken grad utfall er forskjellig blant undergrupper. En annen fordel er at forskerne kan følge individer over en lenger tidsperiode, for å se på både kortsiktige og langsiktige utfall knyttet til utdanning, karriere, bruk av trygdeordninger og geografisk mobilitet.  

Mange av evalueringene baserer seg på for eksempel reformer eller endringer i inntaksregler, noe som gjør det nødvendig å knytte dato til de faktiske hendelsene. I tillegg er de mest brukte kvasieksperimentelle metodene avhengig av nøyaktige datoer tett opp på det som skal evalueres, for eksempel personer som er født nær en regelendring, der den ene blir omfattet av de nye reglene mens den som er født noen dager eller uker tidligere ikke blir omfattet av de nye reglene. Bruk av slike endringer er sentrale for identifisering av kausale effekter i den kvasieksperimentelle litteraturen, og følgelig et vesentlig premiss for bruken av registerdata fra SSB.  For å kunne si noe om kausale sammenhenger er det avgjørende å kunne sammenligne utfall for en gruppe med utfall for en sammenlignbare grupper. For å sikre at de gruppene forskerne sammenligner faktisk er sammenlignbare er det behov for så detaljerte personopplysninger som mulig. Det å øke kunnskapen om forhold i oppveksten for å hindre varig utstøting av utdanning og arbeidsmarkedet er kanskje et av de aller viktigste kunnskapsområdene fremover. 

prosjektdetaljer

andre filer