Historie – et guttefag? En undersøkelse av kjønnsubalansen ved Seksjon for historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo

Rapport

Avdeling for historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo har et stort flertall av menn i faste vitenskapelige stillinger. Det motsatte er tilfellet både ved de to andre avdelingene ved IAKH – avdelingene for arkeologi og for konservering – og etter hvert ved de fleste andre fagene på Det humanistiske fakultet. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har, i samarbeid med Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjennomført et prosjekt på oppdrag fra IAKH som både har utforsket årsakene til kjønnsubalansen ved Avdelingen for historie og identifisert tendenser og grep som kan medvirke til at denne situasjonen kan endres. Rapporten gir et bilde av en fagkultur i endring og med et positivt stipendiatfellesskap, men samtidig preget av mangel på tydelige faglige satsninger og prioriteringer, mangel på kollegial støtte og interesse for andres prosjekter, usynliggjøring av andres forskningsfelt, faglig selvtilfredshet og konservatisme. Mens mange kvinnelige historikere interesserer seg for teori og oftere enn sine mannlige kolleger seg ut til å la seg inspirere av teori- og metodeutvikling i tilgrensende fag møter de ved Seksjon for historie ved IAKH en selvtilfreds, konservativ fagkultur som først og fremst kretser om empirien. På denne bakgrunn anbefaler rapporten at instituttledelsen ved IAKH organiserer et systematisk refleksjonsarbeid ved avdelingen hvor kjønnsubalansen diskuteres i sammenheng med både fagkulturen og organisasjonen. Det anbefales også at ledelsen legger til rette for faglig åpenhet og nysgjerrighet gjennom tydelige faglige satsninger hvor ulike teoretiske og metodiske tilnærminger ønskes velkommen. Rapporten bygger på et datamateriale bestående av ulike dokumenter som omhandler det historiefaget generelt og Seksjon for historie spesielt, fokusgruppeintervjuer med ulike grupper av ansatte, individuelle dybdeintervjuer og oppdatert statistikk som tegner et bilde av situasjonen når det gjelder kjønnsbalansen blant historikerne sammenlignet med andre fag.