Covid-19-pandemien ekstra tøff for forskere med barn

Samlet sett har flere studier påvist at pandemien har påvirket forskningsaktiviteter, tid til forskning og prosjektinitiering negativt, særlig for forskere med barn.
Et nytt arbeidsnotat fra NIFU kartlegger og oppsummerer internasjonal forskningslitteratur om pandemiens betydning for forskernes arbeidsvilkår. Det legges særlig vekt på yngre forskere, kvinner og forskere med små barn som antas å være særlig påvirket.
Covid-19-pandemien har hatt betydelige konsekvenser for forskningssystemet og forskernes arbeids- og rammevilkår. Forskere med små barn, forskere i utstyrtunge fagdisipliner og yngre forskere i marginaliserte grupper ser ut til å være mest negativt påvirket. For yngre forskere ble det funnet både negative konsekvenser og positive bivirkninger, både når det gjelder arbeidsvilkår og psykososiale faktorer.
For noen geografiske områder (f.eks. Sør-Asia) ser det ut at produktivitetsnedgangen er betydelig større for kvinner. Faktorer som ulike smitteverntiltak, kvinnenes rolle i samfunnet og forskjeller i familierelaterte infrastruktur i ulike geografiske områder kan ha bidratt til disse mønstre.
Noen studier viste at forskere i utstyrtunge fagfelt og toppforskere ved kinesiske universiteter hadde større nedgang i forskningsaktiviteter enn dem i mindre utstyrtunge fagfelt. Funnene indikerer at noen tidsskrifter prioriterte anvendt forskning relatert til Covid-19 fremfor mer teoretisk forskning.
Arbeidsnotatet er et resultat av et større prosjekt som studerer pandemiens virkninger på det norske forskningssystemet.
«Betydningen av Covid-19-pandemien for forskere, spesielt yngre forskere og kvinner: En forskningskartlegging og -oppsummering» (NIFU Arbeidsnotat 2025:9)
For mer informasjon, kontakt:
Sabine Wollscheid, forsker 1
sabine.wollscheid@nifu.no