Masterkandidater opplever god tilpasning i arbeidslivet

Etter noen år i arbeidslivet er de aller fleste med mastergrad sysselsatt, og de fleste har arbeid som samsvarer med utdanningens nivå og innhold.

Det fremkommer i en ny rapport hvor NIFU undersøker masterkandidaters situasjon i arbeidsmarkedet i 2025, 6-7 år etter uteksaminering i 2018 og 2019. Undersøkelsen er utført både blant kandidater fra norske læresteder og kandidater som har gjennomført masterutdanningen ved et utenlandsk lærested med støtte fra Lånekassen.

Rapporten omhandler kandidatenes arbeidsmarkedserfaring, vurdering av utdanningen de gjennomførte og bostedsmønstre etter endt utdanning.

Andre hovedfunn fra rapporten: 

• På overordnet nivå er det små forskjeller mellom dem som er utdannet i Norge og utlandet når det gjelder tilpasning i arbeidsmarkedet 6-7 år etter uteksaminering. Andelen som opplevde dårlig samsvar mellom utdanning og jobb, som arbeidet i stillinger de var overutdannet for, eller som jobbet ufrivillig deltid, er omtrent lik i de to gruppene. Det er liten eller ingen forskjell i jobbtilfredshet.
• Blant kandidater fra norske læresteder er de med utdanning innen økonomiske og administrative fag gjennomgående godt tilpasset i jobben de har. Kandidater med natur- og realfagsbakgrunn, som ofte har utfordringer med å finne relevant jobb som nyutdannede, er godt integrert i arbeidsmarkedet 6-7 år etter fullført utdanning. De som har utdanning innen humanistiske og estetiske fag har noe lavere andel sysselsatte, samtidig som de noe oftere rapporterte om ulike former for mistilpasning knyttet til jobben.
• Generelt er arbeidsmarkedstilpasningen, på tvers av fagfelt, bedre 6-7 år etter fullført utdanning, sammenlignet med nyutdannede.
• To av tre kandidater som har søkt arbeid, oppga at det var omtrent like enkelt eller enklere å få arbeid enn de hadde forventet under studiene. Blant dem som har vært arbeidsledige, har de fleste vært ledige i seks måneder eller mindre siden uteksaminering, men noen har også opplevd lengre perioder med arbeidsledighet.  
• En noe større andel kandidater utdannet i utlandet har hatt perioder uten jobb etter utdanning. Mulige årsaker kan være at de bruker mer tid på å finne arbeidsgivere som verdsetter særskilte ferdigheter de har med seg fra utlandet, eller at de har andre ønsker og prioriteringer etter uteksaminering enn kandidater fra norske læresteder.
• Flere kandidater oppgir å ha byttet jobb minst én gang i perioden siden avsluttet masterutdanning. De vanligste årsakene til sitt siste jobbytte var «mer interessant jobb» og «høyere lønn». Begrunnelser som «kontrakten gikk ut» og «ønske om fast stilling» forekom sjeldnere.
• I likhet med tidligere kandidatundersøkelser var kandidatene gjennomgående fornøyde med utdanningen totalt sett: Omtrent 9 av 10 kandidater var litt eller svært fornøyd med masterutdanningen de gjennomførte i 2018 eller 2019.

«Arbeidsmarked, utdanning og bosted 6-7 år etter fullført masterutdanning: Rapport fra tematisk kandidatundersøkelse 2025» (NIFU-rapport 2025:8)

For mer informasjon, kontakt:
Vegard Sjurseike Wiborg, forsker 2 
922 57 756 
vegard.wiborg@nifu.no