Voksende publiseringsvolum legger press på publiseringssystemet

Det pågår en omfattende internasjonal debatt om utfordringer i publiseringssystemet. Også her i Norge får vi ukentlige påminnelser i media om at det forekommer uredelig forskning – fra forskere som driver selvplagiat til forskere som manipulerer data og konklusjoner, til potensiell skade for samfunn og politikkutforming.

Publiseringssystemet står overfor flere utfordringer, og mange av dem er også blitt gjenstand for egen forskning. I en rapport utarbeidet på oppdrag for Forskerforbundet, har NIFU kartlagt den globale forskningslitteraturen på ulike problematiske aspekter ved publiseringssystemet, som også er viktig å forstå når vi skal forsøke å forklare hvorfor forskere velger å operere i grenselandet mellom redelig og uredelig forskningspraksis.

Rapportens hovedfunn:

• Volumet på vitenskapelig publisering har mer enn tredoblet seg på to tiår, og man ser tegn til at systemet ikke evner å skalere raskt nok til å håndtere dette. Hvis hver forsker produserer mye mer må også hver forsker kvalitetssikre mye mer av andres arbeid, men det ser ikke ut til at folk har tid til dette.
• Tidsskriftene har tradisjonelt hatt et insentiv for selektivitet, og de mest prestisjefylte publiseringskanalene har brukt svært lav akseptrate som markedsføring av deres strenge kvalitetskrav. Med overgangen til et publiseringstjenestebasert system hvor forfattere dekker kostnadene ved publisering, har nå alle de tre viktigste aktørene i systemet et sterkt insentiv for mer publisering.
• Det er viktig å ha i mente at publiseringssystemet har endret seg flere ganger som svar på problemet med økende volum. Det er ingenting som tyder på at selve evnen til å tilpasse seg er varig svekket, selv om den konkrete formen publisering vil ta, i fremtiden kan endre seg.
• Det må også understrekes at selv om det er sterke innebygde insentiver for kvantitet i systemet, er det også klare insentiver til å prioritere kvalitet. Forskere blir vurdert på kvalitet i de forskjellige evalueringsprosessene de tar del i, og det er generelt sterke faglige normer for kvalitet – selv om disse kan overstyres i sterk konkurranse.

Videre ser forskerne potensialet for endringer i fire aspekter ved publiseringssystemet:

• En bevegelse mot et mer kontroll- og dokumentasjonstungt system for publisering.
• Etter hvert som det blir vanligere å tilgjengeliggjøre manuskripter før de blir fagfellevurdert og også vanligere å reprodusere analyser fra allerede publisert arbeid for ny vurdering, er det sannsynlig at fagfellevurderingens rolle og funksjon vil endres.
• Fagfellesskapenes normer for anerkjennelse kan endre seg.
• Selve forfatterrollen utfordres når store mengder tekst som ikke lar seg skille fra det forskere selv produserer, kan genereres på sekunder, og det er ventet at KI-teknologier vil bli tatt i bruk gjennomgående i produksjonsprosessen for forskningspublikasjoner.

Kunnskapsoppsummeringen er basert på et omfattende publikasjonssett. Basert på systematiske søk identifiserte vi over tretti tusen potensielt relevante publikasjoner på verdensbasis, som ble redusert til litt over syv tusen gjennom en kombinasjon av manuell sortering og automatisk klassifisering basert på maskinlæring.

«Borg på sviktende sand? En kunnskapsoppsummering om det vitenskapelige publiseringssystemet» (2025:19)

Les også intervju med Henrik Karlstrøm i Khrono.

For mer informasjon, kontakt:
Henrik Karlstrøm, forsker 2
936 90 853
henrik.karlstrom@nifu.no