Forskningspolitikk ser på hvordan forskning og innovasjon endrer verden

En ny utgave av Forskningspolitikk dokumenterer bredden i bladets innhold.

Av Per Koch, redaktør for Forskningspolitikk

Forskningspolitikk er NIFUs fagblad for forskning og innovasjon og tilhørende politikkområder. Bladet ble etablert av Hans Skoie, som ledet NIFUs forløper NAVFs utredningsinstitutt, tilbake i 1978. Du kan faktisk lese den utgaven på fpol.no.

I bladets første leder skrev Skoie at:

«I ‘Forskningspolitikk’ vil Utredningsinstituttet bringe stoff som vi tror er av interesse for dem som arbeider med forskningssaker innenfor NAVF så vel som andre organer som er opptatt av forskningsspørsmål. Vi vil særlig presentere studier av forskning og forskningsorganisasjon samt forskningspolitisk nyhetsstoff fra inn- og utland.»

Nå er ikke NIFU lenger del av et forskningsråd (selv om Forskningsrådet fortsatt er med på å finansiere utgivelsen), men formålet for bladet har ikke endret seg så mye. Forskjellen er vel at perspektivet er utvidet til innovasjon og innovasjonspolitikk.

Den nyeste utgaven av bladet gir gode eksempler på ulike måter bidrar til kunnskapsformidling av relevans for politikkutvikling på områder som forskning, innovasjon og høyere utdanning. David Brax fra Universitetet i Gøteborg kaster et kritisk blikk på svensk forskningspolitikk, med søkelys på den akademiske friheten. Artikkelen er et kunnskapsbasert debattinnlegg som hjelper leserne til å forstå hva som står på spill i Sverige akkurat nå.

Artikkelen er også et eksempel på bladets nordiske mandat. De nordiske landene er like nok til at det gir mening å sammenligne dem, og forskjellige nok til at det er noe å lære. Derfor har vi også svenske og danske medredaktører for bladet. Lisbet Jære har laget en reportasje om det hun kaller pilotsyken. Det offentlige bruker mange penger på innovasjon, men det mangler ofte penger til å følge opp denne nytenkingen. Artikkelen kan tjene som et eksempel på de ulike feature-artiklene vi har i bladet.

Vi ønsker også å gi leserne innblikk i relevant litteratur. Poenget med bokanmeldelsene er ikke å gi leseren et fullt sammendrag av bøkene, men snarere å trekke ut noen lærdommer som leseren kan ha glede av, selv om hun eller han ikke leser boken. I dette nummeret ser Vera Schwach på en bok om forsvarsforskningens plass i svensk historie, mens Mark Knell omtaler Alicia Wanless’ bok om The Information Animal.

Medlemmer av redaksjonskomiteen bidrar regelmessig. I dette nummeret ser Carina Hundhammer på det nye Stortinget, Petra Nilsson-Andersen er medforfatter av en artikkel om kunnskapsøkonomien, mens Magnus Gulbrandsen (sammen med Knut Jørgen Vie) foreslår en lotteriordning for finansiering av forskning.

Utgaven har førti sider med artikler, så det er mye mer å ta tak i.

Merk at du kan få de fire årlige utgavene gratis tilsendt i posten. Du kan melde deg som abonnent her. På samme side kan du alternativt abonnere på Forskningspolitikks elektroniske nyhetsbrev, som gir en oversikt over siste utgaves innhold.

Ellers finner du alle utgaver av Forskningspolitikk på bladets nettsted, sammen med en lang rekke artikler i web-format.