Få forskningsinstitusjoner sier hvordan de skal følge opp likestillings- og mangfoldstiltak  

Enda færre handlingsplaner nevner hvordan tiltakene skal vurderes.

De siste ti årene har likestillings- og mangfoldsplaner (LIM-planer) vært sentrale i EUs og Norges arbeid på mangfold og inkludering i akademia. Siden 2022 har det vært et krav for å motta forskningsfinansiering fra Horisont Europa og Forskningsrådet at den ansvarlige institusjonen har en LIM-plan.  

I norsk akademia har antallet forskningsinstitusjoner med slike planer økt betydelig siden 2018. Med de nye kravene og EUs intensjon om å utvikle et rammeverk for monitorering og evaluering av dette arbeidet, er det behov for mer kunnskap om hvordan LIM-handlingsplaner iverksettes og følges opp.  

På oppdrag fra Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) har NIFU kartlagt norske forskningsinstitusjoners arbeid med iverksetting, oppfølging og evaluering av tiltakene i handlingsplanene. 

I dokumentgjennomgangen finner NIFU at de mindre institusjonene oftere har et snevrere satsingsområde for LIM-arbeidet enn de større institusjonene. Flere av de små institusjonene fokuserer kun på kjønnsbalanse, mens de større institusjonene gjerne favner bredere i sitt LIM-arbeid.  

Det er videre visse spenninger knyttet til hvorvidt LIM-tiltakene i handlingsplanene tar utgangspunkt i dokumenterbar praksis. På den ene siden fremheves det som positivt å ta utgangspunkt i dokumenterbar praksis, da arbeidet dermed også lettere lar seg måle, følge opp og vurdere. På den andre siden antydes det visse utfordringer ved at ikke alt kan telles, måles og dokumenteres. Følgelig kan det også være vanskelig å vurdere og måle effekten av visse tiltak. 

LIM-aktører har erfart at en rekke forhold fremmer igangsetting av tiltakene og at iverksettingsprosessene er gode. Blant temaene som særlig peker seg ut, er at ansvarspersoner for tiltakene er skrevet inn i handlingsplanen, samt forankring hos ledelse. 

Enkelte overordnede mål i handlingsplanene er vanskelig å løse på kort sikt. Et eksempel er rekruttering for kjønnsbalanse når utvalget av mulige søkere er skjevt. Et annet eksempel er utfordringer med å ha universell utforming på eldre bygninger.  

Få informanter uttaler at de opplever at kolleger eksplisitt uttrykker negative holdninger til LIM-feltet. Noen uttrykker derimot at de har opplevd likegyldighet, manglende prioritering, eller sporadisk lederinvolvering.  

Avslutningsvis i rapporten peker forskerne på noen forskningsbehov.  

«Handlingsplaner for likestilling, inkludering og mangfold i norske forskningsinstitusjoner: Erfaringer med implementering, oppfølging og evaluering» (NIFU-rapport 2025:20) 

For mer informasjon, kontakt: 
Brit Lynnebakke, forsker 2  
brit.lynnebakke@nifu.no