Videregående opplæring i Norge, Sverige og Danmark organiseres ulikt

NIFU har fått i oppdrag å bidra med ny kunnskap til Utdanningsdirektoratets utredning om et mulig nytt innhold og en ny struktur i videregående opplæring. Prosjektet KLAR2030 gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Den første delrapporten inneholder en kartlegging av relevant forskning, og en sammenligning av systemene i Norge, Sverige og Danmark. Rapporten er strukturert rundt overgangene i utdanningsløpet: fra ungdomsskolen og inn i videregående, gjennom videregående opplæring, og fra videregående til høyere utdanning.

Noen av rapportens hovedfunn:

• Ulik organisering av videregående opplæring i Norge, Sverige og Danmark. Norge har en mer åpen modell der alle elever som har fullført grunnskolen har rett til plass i videregående opplæring, og et relativt åpent inntak til høyere utdanning for elever med generell studiekompetanse. Danmark og Sverige har en strengere regulering av inntak til studieforberedende programmer.
• Ingen omforent definisjon av studieforberedt i de tre landene: generell studiekompetanse er bredere definert i Norge enn i Sverige og Danmark.
• Valgfrihet har både positive og negative konsekvenser. Økt valgfrihet i fagvalg kan gi elever med svake forutsetninger mulighet til å velge fag de mestrer, noe som kan føre til forbedrede karakterer og økt gjennomføring. Samtidig kan valgfrihet forsterke sosial ulikhet, fordi elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn i større grad velger fag som gir fordeler senere.

«Videregående opplæring i utvikling og endring: En komparativ analyse av de skandinaviske landene og et kunnskapsgrunnlag for videre studier. Første delrapport fra prosjektet KLAR2030» (NIFU-rapport 2025:23)

For mer informasjon, kontakt:
Marianne Takvam Kindt, forsker 1
470 79 487
marianne.takvam.kindt@nifu.no