Store forskjeller i norsk FoU-aktivitet på sensitive teknologiområder

NIFU har på oppdrag fra Norges forskningsråd kartlagt norsk forskning og utvikling (FoU) på såkalte sensitive teknologiområder. Målet er å avdekke hva slags posisjon Norge har globalt, samt hvilke land vi samarbeider med.

Rapporten er skrevet som et bidrag til Forskningsrådets oppdrag med å utvikle et kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologier (KVAST), som gjøres i samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Oppdraget har vært faglig spennende fordi verken publiseringsdata eller prosjektdata fra Norges forskningsråd eller EU, har etablerte koder for sensitive teknologiområder som for eksempel sensorteknologier, avanserte halvledere eller kunstig intelligens. Derfor måtte vi utvikle nye, avanserte metoder for å klassifisere artikler og prosjekter, forteller forskningsleder ved NIFU, Fredrik Niclas Piro.

Det som kjennetegner sensitive teknologiområder er at de ofte er utviklet for sivile formål, men med mulig anvendelsesområde også innen forsvar. Rapporten viser at Norge har beskjedent (Iran), så godt som ingenting (Russland) og absolutt ikke noe (Nord-Korea) samarbeid med tre land som etterretningstjenesten definerer som trusselaktører.

Den fjerde trusselaktøren, Kina, er imidlertid en svært viktig partner for Norge, særlig innenfor kunstig intelligens.

– Kina er også sammen med USA vår viktigste samarbeidspartner på forskning på droner og kjøretøy, forteller Piro, men legger til at volumet på norsk droneforskning er beskjedent. Særlig sammenlignet med forskning på kunstig intelligens som har hatt en sterk vekst i Norge, og der Kinas rolle som samarbeidspartner synes å bli viktigere og viktigere.

NIFUs studie gir et omfattende bilde av status for norsk FoU innenfor de 11 hovedområdene av sensitive teknologier:

• Avanserte halvlederteknologier
• Avansert konnektivitet, navigasjon og digitale teknologier
• Avanserte materialer, produksjons- og resirkulasjonsteknologier
• Avanserte sensorteknologier
• Bioteknologier
• Energiteknologier
• Kunstig intelligens
• Kvanteteknologier
• Robotikk og autonome systemer
• Romfarts- og fremdriftsteknologier
• Undervannsteknologier

«Kartlegging av norsk forskning på sensitive teknologier. Kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologier (KVAST)» (NIFU-rapport 2025:17)

For mer informasjon, kontakt:
Fredrik Niclas Piro, forskningsleder
934 02 903
fredrik.piro@nifu.no