Ny rapport: Ingen «tapt generasjon», men tydelige forskjeller etter pandemien

Det viser en fersk rapport om koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever på ungdomstrinnet.

Rapporten, som er utarbeidet av NOVA og NIFU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, konkluderer med at de fleste negative endringene i helse, trivsel og læring var midlertidige eller del av utviklingstrekk som allerede var i gang før pandemien. Samtidig har pandemien hatt mer varige konsekvenser for enkelte grupper, særlig elever i en mer sårbar livssituasjon.

Det kan være vanskelig å skille mellom effekten av pandemien og generelle utviklingstrekk i samfunnet. Rapporten peker imidlertid på flere områder der forskjellene mellom grupper har blitt tydeligere. Dette styrker inntrykket av at pandemien virket i samspill med elevenes sosiale miljø, og forsterket eksisterende forskjeller.

Eksamensstress, psykiske plager og ensomhet økte under pandemien. For mange elever har nivåene normalisert seg, men det er klare forskjeller mellom grupper. Elever med lavere sosioøkonomisk bakgrunn rapporterer høyere nivåer av ensomhet og psykiske plager.

Nivået av lav skoletrivsel har økt etter pandemien. Jenter rapporterer oftere lav trivsel og mer stress enn gutter, og dette gapet har i liten grad blitt redusert.

Prestasjoner i lesing og matematikk ble påvirket. Både skolen og elevene selv peker på læringstap som følge av hjemmeundervisning, og at elevene utviklet dårligere arbeidsvaner i denne perioden. Samtidig viser analysene at faglige forskjeller mellom grupper i stor grad er stabile, men at gapet mellom elever med høy og lav sosioøkonomisk bakgrunn har økt noe.

Fraværet har steget tydelig etter pandemien. Skoler beskriver fravær som mer sammensatt i dag, med både psykisk helse, endrede normer for tilstedeværelse, og en endret foreldrerolle som medvirkende faktorer.

Direktoratet har utarbeidet syv råd til skoler om håndtering av bekymringsfullt fravær.

Utdanningsdirektoratet har også fått i oppdrag å etablere et nytt individdataregister, som blant annet skal hente fraværsinformasjon fra skolenes systemer.

I rapporten presenterer forskerne flere anbefalinger for hvordan skolene kan styrke beredskapen og redusere negative konsekvenser ved fremtidige kriser. Blant anbefalingene er:

• Tydeligere retningslinjer for digital nødundervisning, dersom fysisk skolegang ikke er mulig.
• Bedre systemer for å opprettholde relasjoner mellom elever og lærere, også i en krisesituasjon.
• Styrket registrering og oppfølging av fravær allerede fra barneskolen.
• Tettere oppfølging av grunnleggende ferdigheter, spesielt lesing, skriving og regning.
• En kraftigere innsats for sårbare barn og unge, inkludert mer tilgjengelig støttepersonell og tettere samarbeid mellom skole, PP-tjeneste og skolehelsetjeneste.

«Tapt generasjon eller alt i orden? Sluttrapport for prosjektet: Koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever på ungdomstrinnet»

Se også andre delrapport i prosjektet: «‘Et bevis på at man trenger skolen, egentlig’: Delrapport 2: Koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever på ungdomstrinnet» (NIFU-rapport 2024:10)

For mer informasjon, kontakt:
Cathrine Pedersen, forsker 2
952 80 687
cathrine.pedersen@nifu.no