Artikkel: Utdanning har stor betydning for at funksjonshemmede skal få stabil jobbtilknytning

Å leve med funksjonshemming er gjerne assosiert med økt risiko for å fattigdom. Studier som undersøker konsekvensene av funksjonshemming, viser at funksjonshemmede ofte har lavere utdanningsnivå, blir diskriminert i jobbsøkerprosess og opplever lavere grad av sosial inkludering.

Forskning rettet mot å forklare funksjonshemmedes ulikhet i arbeidsmarkedet har hittil hovedsakelig sett på lønnsforskjeller, sosioøkonomisk bakgrunn eller faktorer i overgangen mellom skole og arbeid. Det som mangler er longitudinelle studier som kartlegger hvordan funksjonshemmede klarer seg på arbeidsmarkedet over tid.

Artikkelen prøver derfor å identifisere, forklare og forutse stabile karriereveier for personer som har kronisk sykdom eller funksjonshemming. Studien bruker rike registerdatadata som omfatter hele den norske befolkning. Den fokuserer på 11 fødselskohorter født mellom 1973 og 1983 og følger deres forløp i utdanning og arbeid mellom 20- og 34-årsalderen.

Forskerne har utarbeidet en typologi der fire hovedtyper av arbeidslivsforløp identifiseres: varig uførhet, tidlig marginalisering, stabile sysselsettinger og ustabile sysselsettinger.

Funnene tyder på at det er mer sannsynlig at menn med funksjonsnedsettelser har stabile arbeidslivsforløp, enn kvinner med funksjonsnedsettelser. Forskerne finner også at det å begynne på en høyere utdanning, i tillegg til å ha høyt utdannede foreldre, henger sammen med et stabilt arbeidslivsforløp for unge med funksjonsnedsettelser.

Les artikkelen her: Predicting stable employment trajectories among young people with disabilities

For mer informasjon, kontakt:

Jannike Gottschalk Ballo

Forsker 2

Tlf: 416 72 039

E-post: jannike.gottschalk.ballo@nifu.no