Åtte av ti ledere i grunnskolen kjenner til at ansatte har vært utsatt for vold det siste året

For trusler er antallet ni av ti. – Ofte er det et lite mindretall av elevene som står bak hendelsene, men konsekvensene for ansatte kan være store, forteller forsker ved NIFU Ørjan A. Samuelsen.
NIFU har siden 2009 gjennomført halvårlige spørreundersøkelser blant skoleledere og skoleeiere, omtalt som «Spørsmål til Skole-Norge». Høsten 2024 ble temaet om vold og trusler mot ansatte i skolen inkludert som én av flere temaer i den ordinære undersøkelsen.
Vold og trusler mot ansatte i skolen har fått økt oppmerksomhet de siste årene, både i forskning og offentlig debatt. Undersøkelser og mediesaker tyder på et betydelig samfunnsproblem, men det finnes begrenset oversikt over omfang, variasjoner, og hvordan vold og trusler i skolen håndteres i praksis.
En ny NIFU-rapport gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet utforsker forekomsten av vold og trusler, de ansattes erfaringer, og skolers tiltak for forebygging og håndtering.
Studiens hovedfunn:
- Mange skoler rammes – få elever står bak. Vold og trusler forekommer på flertallet av grunnskolene. Hele 80 prosent av grunnskolelederne kjenner til at ansatte har vært utsatt for vold det siste året. For trusler gjelder det 88 prosent. Både kvantitative og kvalitative funn viser at det ofte er et lite mindretall av elevene som står bak hendelsene, men konsekvensene for ansatte kan være store.
- Summen over tid er mest belastende. Ansatte beskriver et bredt spekter av hendelser: fra enkeltelevers utbrudd, med slag og spark, til gjentatte trusler og krenkende atferd. Flere forteller at de har sykemeldt seg i perioder, at de kan grue seg til jobb eller vurderer å bytte yrke.
- Elever i tilrettelagte opplæringstilbud er overrepresentert. Volden utløses ofte i situasjoner der eleven opplever manglende mestring eller reguleringsvansker, eller i situasjoner med stress og misforståelser. Mye tyder på at både organisering og kultur spiller inn. De fleste ansatte opplever at elever generelt utfordrer grensene i større grad i dag enn tidligere.
- Forebygging og håndtering varierer stort mellom skoler. Ansatte savner tydelige tiltak for forebygging. De fleste skoler jobber systematisk forebyggende med skolemiljøet, samtidig oppleves håndteringen av vold og trusler i stor grad som brannslukking. Selv om lærere får støtte, oppleves det ikke tilstrekkelig for å stå i slike situasjoner over tid.
- Et tryggere arbeidsmiljø er også elevenes gevinst. Når lærere og andre voksne opplever vold og trusler, svekkes ikke bare egen helse og motivasjon, men også skolens evne til å fungere som læringsarena. Rapporten peker på behovet for mer systematisk arbeid med forebygging, tydelige rutiner for oppfølging og økt kompetanse.
Studien bygger på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative data.
«Når skolen blir utrygg for de voksne: En studie av vold og trusler mot ansatte i skolen» (NIFU-rapport 2025:13)
For mer informasjon, kontakt:
Ørjan Arnevig Samuelsen, forsker 3
924 85 798
orjan.arnevig.samuelsen@nifu.no