Har vi de rette virkemidlene for kvalitetsarbeid i høyere utdanning?

Det viser en ny NIFU-studie som undersøker sammenhenger i det kvalitetsarbeidet som gjøres i norsk høyere utdanning. Rapporten er utarbeidet som del av en rammeavtale NIFU har med Kunnskapsdepartementet i perioden 2023–2025.

Ved seks universiteter og høyskoler har NIFU studert samspillet mellom faglig-pedagogisk utviklingsarbeid og systematisk kvalitetsarbeid på studieprogramnivå, og koblinger til kvalitetsarbeid på institusjonsnivå. Samtidig har forskerne sett på det nasjonale kvalitetsarbeidet som drives av NOKUT og HK-dir, og hvordan dette påvirker det lokale kvalitetsarbeidet ved institusjonene.

– Endringer i finansieringsmodellen, utfasing av mange av HK-dirs tilskuddsordninger, og endring i NOKUTs tilsynsmodell har skapt et kunnskapsbehov knyttet til om, og eventuelt hvordan, disse endrede rammevilkårene påvirker kvalitetsarbeidet i norsk høyere utdanning, forteller forsker ved NIFU Aslaug Louise Slette.

Hovedfunnet i studien knytter seg til spenninger i forholdet nasjonal styring vs. institusjonell autonomi, og kvalitetskontroll vs. kvalitetsutvikling. Dette er ikke nye temaer i diskusjoner om utdanningskvalitet, men de får nye fasetter når rammevilkårene for å drive kvalitetsarbeid endres.

– Basert på funnene i studien reiser vi også spørsmål om de nasjonale virkemidlene vi sitter igjen med er tilstrekkelige eller ønskelige, og om det er noe som mangler i arbeidet med å fremme utdanningskvalitet. Å tilrettelegge for god kvalitet i høyere utdanning, er et felles anliggende for institusjonene og myndighetene, avslutter Slette.

Noen flere av studiens funn:

• Kvalitetsarbeidet ved institusjonene beskrives som mest engasjerende og «virkningsfullt» når det initieres så nærme undervisningen som mulig og når det skjer i samspill med kolleger.
• Utfordringer med kvalitetsarbeidet på studieprogramnivå knyttes blant annet til mangel på tid og ressurser, spørsmål om hva som skal prioriteres, mangel på intern koordinering mellom det systematiske og faglig-pedagogiske kvalitetsarbeidet, samt mangel på et felles språk for kvalitetsarbeid.
• Det er bred enighet blant mottakere av HK-dirs tilskudd, om at midlene har hatt stor betydning for det faglig-pedagogiske kvalitetsarbeidet. Midlene ga mulighet til frikjøp av tid, man fikk ressurser til utvikling av nye pedagogiske verktøy, det skapte engasjement i fagmiljøet og hadde effekter som gikk utover fagmiljøet som mottok midlene.
• NOKUT-informantene opplever å «sjonglere to hatter», ved at de både skal fungere som et tilsynsorgan for å sikre kvalitet, samtidig som de jobber med kvalitetsutvikling.
• HK-dir-informantene opplevde å være i en brytningstid, der de skal gå fra å «forvalte ordninger» til å «forvalte kunnskap». De har erfart at tilskuddsordningene har stor betydning for de miljøene som får midler, samtidig som de ønsker mer kunnskap om effektene.

«Sammen om kvalitet? Kvalitetsarbeid i universitets- og høyskolesektoren – lokale og nasjonale perspektiver» (NIFU-rapport 2025:21)

For mer informasjon, kontakt:
Aslaug Louise Slette, Forsker 2
907 87 507
aslaug.slette@nifu.no