Høy forekomst av psykiske plager blant stipendiater og postdoktorer

Arbeidsbelastningen på ansatte i akademia har økt de siste årene, med økte krav til rapportering, og flere administrative oppgaver som tidligere ble utført av administrativt ansatte faller nå på forskerne.

Videre har den endrede økonomiske situasjonen ført til større konkurranse om midler og stillinger, og mindre handlingsrom innenfor de eksisterende økonomiske rammene, spesielt for universitets- og høyskolesektoren. Dette er alle ting som kan påvirke livskvalitet og helse hos ansatte i akademia.

NIFUs arbeidsnotat er utarbeidet på oppdrag fra Forskerforbundet, og presenterer hovedfunn om arbeidsmiljø, livskvalitet og helse fra en spørreundersøkelse til norske forskere.

Overordnet peker funnene på en tydelig deling i arbeidsvilkår og trivsel i akademia. På den ene siden fremstår mange ansatte, og særlig faglige ledere, professorer/dosenter og forskere som både fornøyde med jobben, med god innflytelse over beslutninger og høy grad av kollegastøtte.

På den andre siden finner vi at ansatte i midlertidige stillinger, spesielt stipendiater og postdoktorer, samt til dels førsteamanuenser, oftere rapporterer om misnøye, lavere opplevd beslutningspåvirkning, mindre kollegastøtte og en betydelig høyere forekomst av jobbrelaterte psykiske plager.

Studien bygger på data fra undersøkelsen forskerhverdag etter pandemien fra 2025 som NIFU har administrert, med svar fra 3 550 forskere og vitenskapelig ansatte ved norske universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og universitetssykehus.

«Arbeidsmiljø og psykisk helse blant vitenskapelig ansatte i Norge» (NIFU Arbeidsnotat 2025:25)

For mer informasjon, kontakt:
Christina Vogsted Drange, forsker
3 954 18 494
christina.drange@nifu.no