Høyere utdanning har klart seg godt i kjølvannet av pandemien

Pandemiårene medførte store omveltninger for studenter og ansatte i høyere utdanning, men endringene har i begrenset grad satt varige spor.

Det viser resultater fra et forskningsprosjekt om langsiktige konsekvenser av koronapandemien for studenter og ansatte i høyere utdanning.  

Studien er gjennomført av NIFU i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI), på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).  

– Sjokkdigitalisering, redusert trivsel og økt omfang av psykiske plager var blant de umiddelbare konsekvensene av nedstengingen og restriksjonene under pandemien. Hensikten med dette prosjektet har vært å undersøke om endringene som skjedde under nedstengningen har satt mer varige spor i høyere utdanning, forteller forskningsleder ved NIFU Jannecke Wiers-Jenssen. 

Noen av rapportens hovedfunn: 

  • Pandemien har satt få varige spor i søkertilbøyelighet og studieprogresjon i høyere utdanning.  
  • Den omfattende digitale omleggingen som skjedde under pandemien, er den mest tydelige direkte langvarige endringen av universitetenes og høyskolenes virksomhet.  
  • Mange studenter forventer at fleksibiliteten digital undervisning kan gi fortsetter.  Undervisere er mer tilbakeholdne, og fokuserer på hensiktsmessig bruk av digitale flater.  
  • Sosial tilstedeværelse på campus og fysisk undervisning fremstår som sentrale beskyttelsesfaktorer mot ensomhet og psykisk uhelse. 
  • Psykiske plager er mer utbredt blant studenter bosatt i regioner som hadde strenge nedstengningstiltak, og høy digital eksponering under pandemien er assosiert med økt risiko for depresjon blant kvinner.  
  • Bruk av hjemmekontor har vedvart etter pandemien. Dette gir økt fleksibilitet for flere grupper ansatte, samtidig som det rapporteres om negative konsekvenser for arbeidsmiljø. 
  • «Den nye normalen» for studenter og ansatte er noe annerledes enn før pandemien, men det er vanskelig å skille effekter av pandemien fra trekk ved samfunnsutviklingen generelt. 
  • Morgendagens studenter opplevde pandemien som elever i grunnskolen. Kunnskapshull og psykososiale utfordringer i disse årskullene kan tenkes å få konsekvenser for høyre utdanning fram i tid.  

«Langsiktige konsekvenser av korona-pandemien for studenter og ansatte i høyere utdanning» (NIFU-rapport 2026:1)

«Skiller pandemikullene seg fra tidligere studentkull» (NIFU Arbeidsnotat 2025:11)

For mer informasjon, kontakt:
Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder
jannecke.wiers-jenssen@nifu.no
(+47) 984 58 683