Ny artikkel: Ikke en pangstart likevel

To innflytelsesrike vitenskapelige artikler, publisert i henholdsvis Journal of Political Economy og American Economic Journal: Economic Policy har hevdet at innføringen av betalt fødselspermisjon i Norge i 1977 hadde store positive effekter, både på mødrenes helse og på barnas utdanning og inntekt 30 år senere.

I en ny kommentarartikkel i Journal of Political Economy med tittel «Not a Flying Start after All? A Comment» viser forskerne Otto Lillebø (NIFU), Simen Markussen, Knut Røed og Yuejun Zhao (Frischsenteret) at resultatene bygger på en feilaktig forståelse både av reformens innhold og iverksettelsen av den. Betalt fødselspermisjon ble ikke innført i 1977, men utvidet fra 12 til 18 uker. Dermed fantes ikke den såkalte diskontinuiteten som ble benyttet til å identifisere effektene av reformen.

I et svar på forskernes kommentar i Journal of Political Economy  innrømmer artikkelforfatterne av den opprinnelige artikkelen i samme tidsskrift at viktig informasjon om 1977-reformen ble oversett i deres artikkel, men argumenterer for at metode og data fortsatt støtter opp under deres opprinnelige konklusjon.

Den anerkjente professoren i statistikk og statsvitenskap, Andrew Gelman, nevner også saken i bloggen sin, og sier blant annet at forfatterne av den opprinnelige artikkelen gjør seg skyldige i «the backpack fallacy», altså å mene at når man får et resultat til tross for svakheter i målingene, styrker det resultatet. Innlegget til Gelman kan leses her: “Of course, this could conceivably be a case of near unbelievable luck: A flawed analysis based on wrong assumptions gave an unusually large causal effect estimate”.

Artikkelen «Not a flying start after all?» er tilgjengelig i sin helhet her, og et appendiks som dokumenterer innhold og implementering av 1977-reformen her.

For mer informasjon, kontakt:
Otto Sevaldson Lillebø, forsker 2 og stedfortredende forskningsleder
458 65 972
otto.lillebo@nifu.no