Pandemien rammet kvinner i akademia hardest

Analysene viser at pandemien forsterket eksisterende kjønnsforskjeller, særlig for kvinnelige forskere midt i karrieren og med omsorgsansvar.

Covid-19-pandemien traff norsk forskning hardt, men ulikt. En ny rapport fra NIFU og SSB viser at pandemien forsterket noen av de kjønnsforskjellene forskningssektoren allerede strever med.

Større omsorgsbyrde og mindre forskningstid

Kvinner fikk mindre tid til forskning enn menn gjennom pandemien. Stengte skoler og barnehager rammet særlig kvinner i alderen 31–45 år, som samtidig måtte håndtere økt undervisningsbelastning og mer administrativt arbeid. For mange gikk det direkte utover muligheten til å opprettholde forskningsaktivitet.

– Den ekstra belastningen kvinner tok under pandemien er et tegn på at likestillingen i akademia fortsatt ikke er fullt realisert, skriver forsker ved NIFU Dag Aksnes .

Men også menn fikk mindre forskningstid, og kjønnsforskjellene i Norge synes å være mindre enn det som er rapportert i flere internasjonale studier. Det kan henge sammen med at norsk akademia i utgangspunktet er mer likestilt enn i mange andre land.

Lavere publiseringsaktivitet blant kvinner

Publiseringsanalysene viser at kvinner i gjennomsnitt bidrar til færre publikasjoner enn menn. Dette er imidlertid ikke et fenomen som oppstod under pandemien, men et mønster som fantes både før og etter. Forskere advarer om at slike forskjeller kan få langvarige konsekvenser, blant annet for opprykk og framtidige finansieringsmuligheter.

Tidligkarriereforskere ekstra utsatt

Stipendiater og postdoktorer – stillinger hvor kvinner er sterkt representert – opplevde noen av de største utfordringene. Over 60 prosent av stipendiatene rapporterte vesentlig forsinkelse i forskningsarbeidet. Kvinner med barn var blant dem som ble hardest rammet, med dårligere tilgang til veiledning, laboratorier og rolig arbeidsmiljø.

8. mars: Funn som angår mer enn pandemi

Selv om rapporten analyserer en krisesituasjon, peker den samtidig på mer generelle trekk i akademia. Mange av forskjellene som ble synlige under pandemien, har røtter i strukturer som eksisterte både før og etter krisen.

Det gjør funnene relevante i anledning kvinnedagen 8. mars, hvor oppmerksomheten rettes mot likestilling, arbeidsvilkår og mulighet til faglig utvikling.

Behov for målrettede tiltak

Rapporten konkluderer med at likestilling og mangfold må være en integrert del av både kriseberedskap og ordinær forskningspolitikk. Blant anbefalingene er:

• bedre støtteordninger for forskere med omsorgsansvar
• mer systematisk oppfølging av likestillingskonsekvenser i sektoren

– Pandemien viste oss at likestillingsarbeid ikke kan tas for gitt, heter det i rapportens avsluttende kapittel. For å sikre en robust og rettferdig forskningssektor må kjønnsperspektiver og mangfold inngå som naturlige deler av institusjonell planlegging.

Om rapporten

Rapporten Forskning i krisetid: Hvordan pandemien påvirket norsk forskning (NIFU-rapport 2026:2) er utarbeidet av NIFU i samarbeid med SSB på oppdrag fra Norges forskningsråd. Studien bygger på FoU-statistikk, bibliometriske analyser, forskerundersøkelser, registerdata og paneldata samlet inn i perioden 2022–2025.