Stillingssystemer i norsk akademia: Behov for mer enhetlige systemer
– Mer enhetlig innretning kan fremme mobilitet mellom institusjoner og sektorer. Samtidig sørger man for å ivareta fleksibilitet for å sikre institusjonenes spesifikke samfunnsoppdrag, foreslår NIFU-notat.
Sikkerhets- og forsvarsforskning spiller en stadig mer sentral rolle i møte med økende geopolitiske spenninger.
NIFU har utarbeidet et notat på oppdrag fra Forsvarets forskningsinstitutt. Formålet er å undersøke stillingsstrukturer og systemer for opprykk i norsk akademia generelt og ved et utvalg forskningsinstitutter spesielt. Funnene kan benyttes som grunnlag for organisatorisk utvikling.
I norsk akademia varierer stillingssystemene mellom universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.
I universitets- og høgskolesektoren benyttes en hierarkisk modell definert i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, med klare karrierestiger fra rekrutteringsstillinger som stipendiat og postdoktor til stillinger som førsteamanuensis og professor.
De fleste forskningsinstitutter benytter en lignende modell med ulike stillingskategorier, som forsker I, II og III. Mange institutter inkluderer i tillegg tekniske og administrative stillinger og stillingsstiger, og strukturene er ofte tilpasset instituttets spesifikke fagområde og oppdrag. Instituttsektoren har en variert stillingsstruktur som reflekterer instituttenes opphav, størrelse, oppgaver og virksomhetsområde.
Systemene for opprykk i instituttsektoren er basert på strukturerte prosesser, hvor sakkyndige komiteer vurderer søknader basert på ulike kriterier som vitenskapelig produksjon, prosjektledelse og formidling. Kravene til de ulike stillingsnivåene varierer mellom institutter og mellom instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren, og det er også enkelte forskjeller i selve vurderingsprosessene. Kompetansekravene synes å være tilpasset institusjonens faglige og organisatoriske behov.
For at instituttsektoren skal møte fremtidige behov og styrke sin posisjon som en attraktiv arena for forskning og utvikling, anbefales det i notatet å videreutvikle stillingssystemene i retning av større harmonisering og transparens.
En transparent og mer helhetlig vurdering av forskeres bidrag kan styrke forskningskulturen og tiltrekke kompetanse både nasjonalt og internasjonalt.
Rapporten tar utgangspunkt i data og statistikk fra Statistisk sentralbyrå, aktuelle forskrifter og lovverk, relevant litteratur og interne dokumenter fra et utvalg forskningsinstitutter.
«Stillingssystemer ved norske forskningsinstitutter» (NIFU Arbeidsnotat 2025:12)
For mer informasjon, kontakt:
Ida Svege, forsker 2
91711952
ida.svege@nifu.no