Stor variasjon i hvordan skolene forholder seg til den sentrale arbeidstidsavtalen
Likevel fremstår «SFS 2213 – Særavtalen for undervisningspersonell i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring» som en sterk sentral avtale fordi det er få lokale avtaler som tegnes.
I forbindelse med at «SFS 2213 – Særavtalen for undervisningspersonell i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring» skal reforhandles høsten 2025, har Utdanningsforbundet ønsket å kartlegge praktiseringen av og erfaringen med den nåværende avtalen.
Samarbeidsrapporten er skrevet av NIFU og Arbeidsforskningsinstituttet AFI, og har undersøkt hvordan utøvelsen av særavtalen påvirker arbeidstid og reell tidsbruk.
Problemstillingene rapporten har søkt å besvare er:
1) Hvordan operasjonaliserer den enkelte skole arbeidstidsavtalen?
2) Bidrar praktiseringen av avtalen (både standard SFS 2213 og alternative løsninger) til at lærere har tid og rom til å forberede undervisningen og følge opp elevene?
3) Bidrar praktiseringen av avtalen til et meningsfylt samarbeid blant lærere i ulike profesjonsfellesskap?
4) Sikres læreres arbeidsmiljø og trivsel av arbeidsavtalens praktisering?
5) Ønsker lærere, ledere og tillitsvalgte endringer av avtaleverk eller lokal praktisering?
Lærere og rektorer er vant med å operere innenfor SFS 2213, og ifølge studien virker det ikke som partene ønsker alternativer som er radikalt annerledes fra gjeldende avtale.
Studien finner ikke gjennomgående mønstre og forskjeller mellom skoler som benytter standard SFS 2213 og de som har fremforhandlet alternative løsninger når det gjelder tilfredshet med arbeidstidsorganiseringen, lærernes muligheter til å gjøre jobben sin på en god måte, eller lærernes arbeidsmiljø og trivsel.
Samtidig finner forskerne en stor variasjon mellom skoler med lik formell arbeidstidsavtale. Forskjellene gjelder hvorvidt de praktiserer planfestet tid som oppmøte eller tilgjengelighet, og i hvilken grad det praktiseres en fleksibilitet både fra lærere og ledelse når det gjelder plassering av arbeidstiden i tid og rom.
Hvordan ledelse og lærere kommuniserer rundt avtalen og uformelt tilpasser seg, virker å ha mer å si for læreres trivsel og muligheten til å løse oppgaver, enn hvorvidt de har tegnet lokale avtaler.
«Tid, tillit og trivsel. Praktisering av og erfaringer med SFS 2213 – Særavtale for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring» (AFI-rapport nummer 2025:06)