Ulik prioritering av ressurser i doktorgradsutdanningene

De to nye NIFU-notatene er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Norsk universitets- og høyskolesektor har vokst betydelig gjennom de siste tiårene, og antall doktorgradsstudenter som utdannes ved norske universiteter og høyskoler har økt. Rundt 500 grader ble avlagt årlig i starten av 1990-årene, mens på det vokste til drøyt 1500 årlig i 2020-årene (1850 i 2024).

Samtidig har det vært et økende antall universitets- og høyskoleinstitusjoner som er akkreditert som doktorgradsinstitusjon, noe som også bidrar til flere doktorgradsstudenter.

I statsbudsjettet for 2023 ble det gjort en endring i rammebevilgningen, som førte til at rekrutteringsstillinger ikke lenger var øremerket. Dette skulle gi mer handlingsrom til institusjonene, som nå kan prioritere selv hvor mange stipendiater og postdoktorer de ønsker å ansette.

I det første arbeidsnotatet kartlegger NIFU hvordan universitetene og høyskolene prioriterer ressurser til rekrutteringsstillinger, og spesielt hvordan de organiserer doktorgradsutdanningen.

Fire av 15 institusjoner som svarte på undersøkelsen, har valgt å endre på systemet for tildeling til doktorgradsstillinger i forbindelse med handlingsrommet som fulgte etter endringer i rammebevilgningene fra 2023. Åtte institusjoner, halvparten av de som svarte, har opprettholdt fordelingssystemet fra før 2023.

Videre viser intervjuene at noen har videreført eksisterende fordelingssystem på institusjonsnivå samtidig som de har gitt egne fakulteter større autonomi til å utvikle fakultetsvise fordelingssystemer. Dermed kan ulike fakulteter ved samme institusjon ha ulike systemer.

– Et hovedfunn i studien er at i dårligere økonomiske tider, som vi ser nå, vil mangel på øremerkede midler kunne medføre kutt i antall stipendiatstillinger, forteller forsker ved NIFU Christina Vogsted Drange.

Det andre notatet i prosjektet gir en empirisk oversikt over hvor doktorgradskompetansen finner vei i det norske arbeidsmarkedet, og hvordan denne kompetansen anvendes i ulike sektorer, næringer og virksomhetstyper.

– Vi utdanner jo stadig flere doktorer, men betyr det at flere havner i ikke-akademiske jobber? Skuer vi 5 og 10 år etter doktorgraden, ser vi at veksten i hovedsak er å finne i forskningssektoren, med noe økning i offentlig sektor. Privat sektor viser ikke tilsvarende vekst i et gitt år (2021). Spørsmålet framover er om næringslivet vil etterspørre doktorgradskompetanse i større grad, og eventuelt i hvilke næringer, sier NIFU-forsker Eric Iversen.

– Her er det endringer på gang. Det er viktig å kunne analysere forholdet mellom doktorgradskompetansen og jobbplasseringer i årene som kommer.

«Doktorgradsutdanning: kjerneoppgave eller salderingspost? Universitets- og høyskolesektorens prioriteringer rundt doktorgradsutdanning» (NIFU Arbeidsnotat 2026:1)

«Doktorgradskompetanse utenfor akademisk arbeidsmarked: Bakgrunnsdokument – innspill til Kunnskapsdepartementets internprosjektnotat» (NIFU Arbeidsnotat 2026:4)

For mer informasjon, kontakt:
Christina Vogsted Drange, forsker 3
954 18 494
christina.drange@nifu.no

Eric James Iversen, forsker 1
975 69 949
eric.iversen@nifu.no