Elever opplever skolen som en egnet arena for å lære om folkehelse og livsmestring

Det viser første delrapport fra prosjektet «InnFoLiv – Todelt innsiktsarbeid om folkehelse og livsmestring i skolen», som skal bidra til kvalitet og relevans i skolens arbeid med folkehelse og livsmestring.

Studien gjennomføres av NIFU i samarbeid med Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) og Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS), på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Kunnskapsløftet 2020 og Kunnskapsløftet 2020 samisk innførte folkehelse og livsmestring som ett av tre tverrfaglige temaer i skolen, med mål om å styrke elevenes psykiske og fysiske helse og deres evne til å ta ansvarlige livsvalg.

Denne delrapporten formidler funn fra første fase i utarbeidelsen av kunnskapsgrunnlaget, og benytter følgende datakilder: forskningsgjennomgang, kunnskapsoppsummering og gjennomgang av befolknings- og elevundersøkelser, i tillegg til spørsmål ungdom har stilt på den offentlige informasjonskanalen for ungdom, ung.no.

Rapportens hovedfunn:

• Læring om folkehelse og livsmestring forutsetter emosjonell trygghet, elevmedvirkning og tydelig struktur. Dialogbasert og elevaktiv undervisning styrker relevans og engasjement, men må være godt strukturert.
• Elever er tjent med å utvikle helsekunnskap kombinert med ferdigheter og verdier knyttet til selvstendighet, kritisk tenkning og samfunnsdeltakelse. Skolens rolle er ikke å gi fullstendig kunnskap, men å ruste elever til å ta informerte og ansvarlige livsvalg.
• Et positivt og mestringsorientert perspektiv på helse gir størst effekt i universelt arbeid med alle elever. Samtidig må skolen anerkjenne at helse varierer over livsløpet, og at enkelte elever trenger mer målrettet støtte.
• Fysisk aktivitet, kosthold og søvn fremheves som viktige levevaner for helse, trivsel og læring. Kunnskap må kombineres med praktiske erfaringer for å skape motivasjon og mestring. Undervisningen bør også styrke elevenes evne til å vurdere helseråd kritisk, særlig i møte med informasjon fra sosiale medier.
• Evne til å håndtere tanker, følelser og relasjoner er grunnleggende for læring, psykisk helse og livsmestring. Skolebaserte tiltak kan styrke emosjonsregulering og selvbilde, særlig når de gir rom for mestringserfaringer og ferdighetstrening.
• Forskningen som formidler barn og unges egne erfaringer er fragmentert. Studiene har ofte små utvalg og belyser i begrenset grad mangfold knyttet til bakgrunn og livssituasjon.
• Elever rapporterer mest kunnskap om psykisk og fysisk helse og opplever undervisningen som viktig, men etterlyser mer konkret og praktisk innhold. Mange uttrykker ønske om at folkehelse og livsmestring organiseres mer samlet, for eksempel som eget fag.
• Elever, særlig gutter, ønsker mer undervisning om pubertet, seksualitet og seksuell helse, gjerne tidligere i skoleløpet. Videregående-elever etterspør i tillegg verktøy for å mestre overgangen til voksenlivet, som økonomi, utdanning og livsvalg. Kunnskapsgrunnlaget på disse områdene er fortsatt tynt.
• Undersøkelser viser tydelige kjønnsforskjeller, der jenter rapporterer mer psykiske plager og lavere mestring enn gutter. Skeive ungdom rapporterer også om lavere trivsel og livsmestring. Dette antyder et behov for alders- og gruppebevisst arbeid med folkehelse og livsmestring i skolen.

Delrapporten skal legge et grunnlag for sluttrapporten der flere datakilder som belyser barn og unges stemmer inkluderes i tillegg til en gjennomgang og evaluering av støtteressurser rettet mot skolen, og spesielt lærere. Sluttrapporten publiseres høsten 2026.

«InnFoLiv – Todelt innsiktsarbeid om folkehelse og livsmestring i skolen. Delrapport» (NIFU Arbeidsnotat 2026:5)

For mer informasjon, kontakt:
Cathrine Pedersen, forsker 2
952 80 687
cathrine.pedersen@nifu.no