Lavere deltakelse i høyere utdanning fra de med lavere sosioøkonomisk bakgrunn og funksjonsnedsettelser

Fire av ti elever har begynt i høyere utdanning innen de er 21 år. Men visse grupper, særlig gutter, personer bosatt i de minst sentrale områdene i Norge, de med lavere sosioøkonomisk bakgrunn og personer med funksjonsnedsettelser, er underrepresentert.

Det viser en rapport NIFU har gjennomført på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge og analysere hvilke grupper som er underrepresentert i høyere utdanning i Norge i dag.

Rapportens hovedfunn: 

  • Åtte av ti norske studiespesialiserende elever sier at de ønsker å begynne i høyere utdanning. Samtidig viser NIFUs analyser at reell deltakelse før fylte 21 år er 10-20 prosentpoeng lavere enn oppgitt intensjon for de fleste undergruppene forskerne har sett på. Brutt ned på undergruppene beskrevet ovenfor blir forskjellene enda tydeligere.
  • Sosioøkonomisk bakgrunn er en av de viktigste indikatorene for deltakelse i høyere utdanning. Blant personer med generell studiekompetanse, er forskjellene i deltakelse før fylte 21 år mellom de med høyest og lavest nivå av foreldres utdanning på rundt 15 prosentpoeng.
  • Jenter er overrepresentert, og gutter begynner senere. Mens rundt 80 prosent av guttene og 90 prosent av jentene planlegger å ta høyere utdanning, er andelen som faktisk begynner lavere for begge kjønn – med henholdsvis 67 og 76 prosent. Når vi ser på deltakelse ved 25 år, er derimot denne kjønnsforskjellen nesten borte. Dette tyder på at gutter i større grad utsetter studier eller tar opp fag, heller enn å finne andre alternativer enn høyere utdanning
  • Norskfødte barn av innvandrere overrepresentert. Denne gruppen har den høyeste andelen personer med påbegynt høyere utdanning før fylte 21 år. Selv om førstegenerasjonsinnvandrere har lavest deltakelse totalt sett, så er det personer uten minoritetsbakgrunn med foreldre uten fullført videregående opplæring som har den laveste deltakelsen når vi bryter ned på foreldres utdanningsnivå.
  • Personer med funksjonsnedsettelser søker seg til høyere utdanning, men mange faller fra før studiestart. Selv om personer som har mottatt grunn- og hjelpestønad i like stor grad både søker og får tilbud om studieplass sammenlignet med den øvrige befolkningen, er andelen som begynner i høyere utdanning omtrent fire prosentpoeng lavere. Rapporten peker på tilgang på helsetjenester, økonomi, tilrettelagt bosted og tilrettelegging ved studiestedet som faktorer som gjør at personer med funksjonsnedsettelser vegrer seg for å starte i høyere utdanning.
  • Individuelle behov krever ulike tiltak. De underrepresenterte gruppene består av enkeltindivider som, til tross for at de deler en eller flere identifiserende karakteristikker, sannsynligvis har ulike ønsker og behov når det gjelder deres deltakelse i høyere utdanning. Det er derfor viktig at tiltakene for å tilrettelegge for deltakelse ikke blir for standardiserte.

Rapporten baserer seg primært på analyser av eksisterende survey- og registerdata. Data fra Ungdata-undersøkelsen gir informasjon om videregåendeelevers intensjon om å ta høyere utdanning, mens registerdata har blitt brukt til å undersøke søkemønstre og reell deltakelse.

Tidligere forskning og kvalitative intervjuer har vært brukt til å belyse faktorer som kan forklare noen av forskjellene observert i det kvantitative datamaterialet, og hvilke tiltak som kan bidra til å øke tilgjengeligheten. 

«Høyere utdanning for alle? En kartlegging av representasjon, deltakelse og tilgjengelighet i norsk høyere utdanning» (NIFU-rapport 2023:23)

For mer informasjon, kontakt:
Lene Korseberg, forsker 2
lene.korseberg@nifu.no
(+47) 95811145