Programområder gir mer spesialisering

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomfører NIFU i samarbeid med Universitetet i Oslo forskningsprosjektet KLAR2030 i perioden 2024–2027. KLAR2030 skal gi kunnskapsgrunnlag for et nytt rammeverk for struktur og innhold i videregående opplæring.

Overordnet er prosjektets formål å undersøke hvilke endringer som kan og bør gjøres i videregående skole for å gjøre en mangfoldig elevgruppe best mulig forberedt på videre studier, samfunns- og arbeidsliv.

Denne andre delrapporten undersøker og analyserer sammenhenger mellom fag og strukturer på de studieforberedende utdanningsprogrammene samt påbygg, og fullføring av videregående opplæring og valg og resultater i høyere utdanning.

Rapportens hovedfunn:

• Det er relativt små forskjeller i gjennomføring av videregående opplæring og av høyere utdanning mellom elevene fra de ulike utdanningsprogrammene.
• Elevene som starter opp med påbygg skiller seg ut ved å ha en betydelig lavere andel som fullfører en grad i høyere utdanning.
• Mer avansert matematikk fremstår som viktig for fullføring av høyere utdanning.
• Etter innføringen av programområder på studiespesialisering, som kom med reformen «Kunnskapsløftet» i 2006, velger færre elever realfag.
• Analyser av valgdeltakelse blant elever fra ulike videregående utdanningsprogram viser at de observerte forskjellene mellom studieforberedende, yrkesfag og påbygg i stor grad kan forklares av bakgrunnskjennetegn som grunnskoleprestasjoner og kommunetilhørighet, snarere enn valget av utdanningsprogram i seg selv.

Rapporten vil bli diskutert på NIFUs frokostseminar 5. mai: Hva slags skole gjør elevene studieforberedt?

«Ulike veier, samme utfall? Betydningen av programstruktur og fagvalg på de studieforberedende utdanningene for gjennomføring, høyere utdanning og valgdeltakelse. Andre delrapport fra prosjektet KLAR2030» (NIFU-rapport 2026:6)

For mer informasjon, kontakt:
Marte E. S. Ulvestad, forsker 2,
994 58 530
marte.eline.ulvestad@nifu.no